Marcel Beyer

Mener du måske mågerne, støvlerne om natten
på molen, om natten ind i sneen? Triest eller
Turku, Turku, Triest - hvor er fnuggene,
hvor figurerne, vore såler, hvad stamper de fast?

Mener du lysskæret ved randen, dybet,
mener du blikket, det åbne hav? Ingen
sne, sne, skidt, tyggegummi, is, og
ingen sne - snefald er alt, hvad jeg endnu
ved, blå er hænderne, blå er resten.

Now which do you mean, the seagulls, the boots
on the dock at night, the snow at night? Trieste
or Turku, Turku, Trieste – where are the flakes,
where are the forms, our soles, treading what down?

Do you mean the glimmer on the edge, the deep,
the look in the eye, the open sea? No
snow, snow, dirt, chewing gum, ice and
no snow – the falling snow is all I remember,
blue hands, blue everything.

Mener du kan hende måkene, støvlene om natten
på moloen, om natten i snøen? Trieste eller
Turku, Turku, Trieste – hvor er flakene, hvor
figurene, sålene våre, hva tråkker de på?

Mener du lysskinnet på kanten, dypet
mener du blikket, den åpne sjøen? Ingen
snø, snø, møkk, tyggegummi, is, og
ingen snø – snøfall er det eneste jeg kan
huske, hendene er blå, resten er blått.

Напрыканцы ты маеш на ўвазе чаек, боты,
Якія ўночы на моле крочаць у сьнег? Трыест або
Турку, Турку, Трыест – дзе сьняжынкі, дзе
постаці, дзе нашыя падэшвы, што іх утоптваюць?

Маеш на ўвазе зьзяньне на краі, глыбіню,
Маеш на ўвазе погляд, адкрытае мора? Ніякага
Сьнегу, сьнег, лайно, жуйка, лёд і
Ніякага сьнегу – сьнегапад гэта ўсё, што я яшчэ
Памятаю, рукі сінія і ўсё астатняе таксама.