Øyvind Berg
挪威文
Die Silbe Schmerz
Es gab sich Dir in die Hand:
ein Du, todlos,
an dem alles Ich zu sich kam. Es fuhren
wortfreie Stimmen rings, Leerformen, alles
ging in sie ein, gemischt
und entmischt
und wieder
gemischt.
Und Zahlen waren
mitverwoben in das
Unzählbare. Eins und Tausend und was
davor und dahinter
größer war als es selbst, kleiner, aus-
gereift und
rück- und fort-
verwandelt in
keimendes Niemals.
Vergessenes griff
nach Zu-Vergessendem, Erdteile, Herzteile
schwammen,
sanken und schwammen. Kolumbus,
die Zeit-
lose im Aug, die Mutter-
Blume,
mordete Masten und Segel. Alles fuhr aus,
frei,
entdeckerisch,
blühte die Windrose ab, blätterte
ab, ein Weltmeer
blühte zuhauf und zutag, im Schwarzlicht
der Wildsteuerstriche. In Särgen,
Urnen, Kanopen
erwachten die Kindlein
Jaspis, Achat, Amethyst – Völker,
Stämme und Sippen, ein blindes
E s s e i
knüpfte sich in
die schlangenköpfigen Frei-
Taue –: ein
Knoten
(und Wider- und Gegen- und Aber- und Zwillings- und Tau-
sendknoten), an dem
die fastnachtsäugige Brut
der Mardersterne im Abgrund
buch-, buch-, buch-
stabierte, stabierte.
从: Die Niemandsrose
Frankfurt am Main: S. Fischer / Fischer TB, 1963
录制: NDR 1965, 1967
Stavelsesmerten
Det ble gitt deg i hånden:
et Du, dødsløst,
hvor alt Jeg kom til rette. Det for
ordfrie stemmer omkring, tomformer, alt
inngikk i dem, blandet
og utskilt,
blandet
igjen.
Og tall var
vevd inn i det
utallige. Ett og tusen og det som
før eller siden
var større enn det er, mindre, full-
modent og
ut- og tilbake-
dannet til
et spirende Aldri.
Det glemte grep
etter det som skal glemmes, jordklumper,
hjertesnabber
svømte,
sank og svømte. Kolumbus,
den tid-
løse i øyet, mor-
blomsten,
myrdede master og seil. Alt fòr ut,
fritt,
oppdagelsesaktig,
vindrosen blomstret av, felte
hvert blad, et verdenshav
blomstret i dynge- og dagevis, under svartlyset
av villstyrestreker. I kister,
urner, kanopeer
våknet spebarna
Jaspis, Agat, Ametyst - folkeslag,
stammer og frender, et blindt
Det er
knøt seg
i den slangehodete fri-
trossa -: en
knute
(og mot-og kontra-og men-og tvillings-og tu-
senknuter), ved hvilken
den fastelavensøyde yngelen
til mårstjemen i avgrunnen
bok-, bok-, bok
staverte, staverte.
In: Paul Celan: Dikte. Utvalg, gjendiktning og etterord
ved Øyvind Berg. Oslo: Kolon Forlag 1996.
© Kolon Forlag 1996