Øyvind Berg
Edikt for poeter
Edikt for poeter
Vanligste form for hulepynt i eldre steinalder
Lascaux og slikt
var oral spraymaling
folk blanda fargestoff i munnen og spytta det på grotteveggen
sånn skal du i sannhet skrive dine dikt
som oral spraymaling på historiens smutthull
synes du det er vrient, tenk da på stakkarne
som krøyp kanskje hundrevis av meter
i stummende mørke Moder Jords innvoller
tygde farger i flakkende fakkellys
og gugga okser i oker
og hjort og neshorn som nå blir utsatt
for ublu stirring fra mørke kameramenn
som drar dem opp i lyset
hvor tungrodde professorer
skiller mellom god og dårlig kunst
som om kavernen rommer kunst og unatur og ikke
et slør av historie som hvert øyeblikk
blir sløra av nytt sladder
og gjennom disse sløra skal du spytte dine dikt
og se futurums fut
stikke det i lomma
og tenke over saken i 70-80 år, kanskje?
Ja, så forbanna velsigna er språkets gjerninger
og er du heldig
kan orda du utgyder lafte sammen leppene
så de gir skjul til neste ledd i ætteslåtten:
Sanne ætteror - er d'ikke vakkert?
Jo, som et dikt
og det skal du skrive
og det skal være barnegråt og latter i dine ord
og voksen ensretting
og det som kalles metthet når du som olding
mottar det dype kyss av futurums fut
da er du ferdig