Simen Hagerup
Kart
Kart
Her står det en solsikke.
Når du leser dette, er den borte.
Marco Polo som lander på Firenzes strandkledde kyst og erklærer at han har sett en million, skal forsvinne.
Øyenstikkerne, tøffeldyrene, kjøttmeisene og spekkhoggerne,
alle flisete stumper av hyssing,
alle brukne nåler; de skal forsvinne.
Minos som myrdes i badekaret etter å ha sett Daidalos træ en konkylie,
plansjene over elefantens snabelmuskulatur,
alle kinesiske esker i edeltre med sølvbeslag,
alle alkymister som skal etterprøve hypotesen at urin inneholder gull, der de sitter svimle og forventningsfulle med tørklær for nesen mens pisset i tønnene kommer i kok, skal forsvinne.
Alle spyfluer som dunser mot støvete ruter,
alt støv skal forsvinne.
Navnene på dem som sloss for Muhammed ved slaget på al-Badr, som når de oppramses, kurerer de syke og får tyver til å levere tilbake tyvegodset, skal forsvinne.
Astragalusknokkelen, som egypterne skar ut av menneskers ankler og brukte som terning,
bomullslakenene
og alle måter å brette dem på,
de nyfødte, som er et eget folk,
terrariene med kravlende liv,
herbariene med tørket liv,
bakerigulvene med spor etter tresko i melet
og alle småting som vekker stor oppsikt – sankthansormer og slikt – skal forsvinne.