Klaus Anders
nemščina
RAFFLESIA
Uten stilk, ingen rot.
En parasittisk knoll
umulig å skjelne
fra sitt vertstre
som den slynger sine tynne
tråder omkring, trer dem inn
i fibrer og vannaktig vev.
En botaniker som forsøker
å skille dem,
dreper begge.
I ni måneder
mens den eter og tærer
det langsomme klatretreet
sakte i hjel.
Og så: fem kronblader,
én meter i spenn.
Og rundt pollenkammeret
surrer fluene,
lokket av stanken
av lik
som sprer seg tungt mellom
regnskogens trær
og blomster.
I en knapp uke: rød og vidåpen
før den kollapser, synker sammen
under et glinsende, brunsvart
skinn.
Lik et slakt.
Eller krigsgudinnen, sovende.
Iz: Herbarium
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2008
Avdio produkcija: Literaturwerkstatt Berlin 2009
RAFFLESIA
Ohne Stiel, ohne Wurzel.
Eine parasitische Knolle
unmöglich zu sondern
von ihrem Wirt,
um den sie ihre dünnen
Fäden schlingt, dringt ihm
in Fasern und Wassergewebe.
Ein Botaniker, der versucht
sie zu trennen,
tötet beide.
In neun Monaten
in denen sie frißt und zehrt
das langsame Klettergewächs
zugrund.
Und dann: fünf Kronblätter,
einen Meter im Spann.
Und um die Pollenkammer
surren die Fliegen,
angelockt von dem Gestank
nach Leichen
der sich schwer auswächst zwischen
den Regenwaldbäumen
und -blumen.
In knapp einer Woche: rot und weit offen
bevor sie kollabiert, zusammensinkt
unter glänzender, braunschwarzer
Haut.
Wie hingeschlachtet.
Oder die Kriegsgöttin, schlafende.