Liesbeth Huijer
nizozemščina
stilla er ei sky
barnet er i alt
og far min
med bjørnekreftene
har han reist seg
slik kornet
reiser seg etter vinden
sivet reiser seg etter bølgja
og blomen etter regnet
no går han atter fremst
lagar hol i bakken
med spettet
så kjem eg
skal setje staurane nedi
så det blir hes, så det blir fôr
så alt blir slik det skal vere
hadde eg berre klart
å halde staurane
kva er det med deg
seier far
ikkje noko, seier eg
noko er det, seier far
det ser eg jo
lenge teier eg
alt skjelv og renn vekk
det er eit dyr i meg, seier eg
det et på hendene mine
glefser og bit
ilt gjer det, og veik vert eg
veikare enn morpoteta
om hausten
og no er det far som teier
stilla blir ei sky der på åkeren
då har du vel ilt andre stader også
seier han til sist
styggedommen går vel i blodet
slik styggedom gjerne gjer
bjørnen går i deg
slik han gjekk i meg
leagikt, seier me her
revmatisme
seier dokterane
same elendet er det
før i tida hadde dei
sett igler på deg, eller
opna ei åre, tappa blod
han karl bror var så flink
med sjuke dyr
det visste folk
så var han her
då sende dei bod
på han, til alle tider
og frå alle grender
for ingen kunne
roe redde dyr som han
ingen kunne stoppe blod
som han, aldri vart det
verk i sår han stelte
også folk
hjelpte han
sjuke og skadde
berre meg kunne han
ikkje hjelpe
for mot dette finst inga hjelp
men hugs at det gjer berre så ilt
som du vil det skal gjere
så ta no saga, stauren og sigden
og gjer det du skal
hugs at alt kan du gjere
og alt kan du vere
Iz: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Avdio produkcija: Haus für Poesie, 2019
DE STILTE IS EEN WOLK
het kind is in alles
en mijn vader
met zijn berenkrachten
is hij opgestaan
zoals het koren
zich opricht na de wind
het riet zich opricht na de golf
en de bloem na de regen
nu loopt hij weer voorop
maakt gaten in de grond
met de breekstang
daarna kom ik
om de stokken erin te zetten
zodat het een hooirek wordt en voer wordt
zodat alles wordt zoals het moet zijn
als ik tenminste
de stokken vast had kunnen houden
wat is er met je
vraagt vader
niets, zeg ik
er is iets, zegt vader
dat zie ik toch
lang zwijg ik
alles trilt en vloeit weg
er zit een beest in me, zeg ik
het vreet aan mijn handen
hapt en bijt
het doet pijn en ik word zwak
zwakker dan de pootaardappel
in de herfst
en nu is het vader die zwijgt
de stilte wordt een wolk daar op de akker
dan heb je vast ook op andere plekken pijn
zegt hij uiteindelijk
dat kwaad zit zeker in je bloed
zoals wel vaker met het kwaad
de beer zit in je
zoals hij in mij zat
reumatiek, noemen we het hier
artritis
zeggen de artsen
het is dezelfde ellende
vroeger zouden ze
bloedzuigers op je zetten, of
een aderlating doen
mijn broer karl was heel goed
met zieke dieren
dat wisten mensen
als hij hier was
lieten ze hem
bij nacht en ontij
naar alle gehuchten komen
want niemand kon
bange dieren zo kalmeren als hij
niemand kon een bloeding stoppen
als hij, nooit raakte een wond
die hij verbond ontstoken
ook mensen
hielp hij
zieken en gewonden
alleen mij kon hij
niet helpen
want hiertegen helpt niets
maar vergeet niet dat het slechts zoveel pijn doet
als jij wil dat het doet
dus neem nu de zaag, de stok en de sikkel
en doe wat je moet doen
vergeet niet dat je alles kunt doen
en alles kunt zijn
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018