Arild Vange, Suzanne Bordemann
nemščina
[Det har brent]
Det har brent
og det er villet
Klarere enn salt
og de 7 siste ordene
Ta fram noe husket
klemt som navn
I
rompa har jeg en bok
LYV!
Ikke lat som du gjør det
Ingen
litteratur er for brei (over røven)
Foran døren
alle skoene og der var det gjemt noen ord
Forvirr ikke! Forvirr ikke!
løftes lyses
lastes kastes
Hendene går rene langs bakken
takk er bedre enn angrep
Det temmede
diktet
kryper bort
på buken
å balansere
når man skjuler øynene sine
Det er bare deg som kan true deg
SKAMTALEN
rop gråt gråt
rop og gråt
står på en måte i kom
Avskriver meg
siles inn i organene mine
Dette har hender gjort!
Mens jeg skrev deg endret jeg deg
Skrive slag Slå
a
er
arr
armer
og jeg lever når jeg holder
Vi er ikke for små
skjær ørene av ordene
de skal ikke høre
så mange skrik
egne skrik
Andres tilfeldige skrik
mørke tenner
mørke
noen riktig stygge dikt
les det på plass
ORD JEG IKKE HAR LEVD
(spurvetåre)
Lengre nedover denne
bokstaven
skal du ikke gå
for da begynner du
å å
å
grå
åå
å
å
å te
Fordi det er falskt er det enkelt
fordi det er ekkelt skal det stilles opp mot en vegg
SKYT
Ingen vet hvem som dreper
alle skryter av at det var sin kule
Kast øynene først
Se, se så vakkert!
Slik jeg leste over dine skuldre
i mange, mange år
det halve ansiktet
mitt
Å ville mørket
alle slag som har gitt lys
de andres
ansvar å være avslått
Uskarpt skarpt
SKRIVER FRA
SKRIVER FRAM
SKAM
[Es hat gebrannt]
Es hat gebrannt
und es ist gewollt
Klarer als Salz
und die 7 letzten Worte
Nimm etwas Erinnertes hervor
zusammengepresst als Name
Im Po habe ich ein Buch
LÜG!
Verstell dich nicht
Keine Literatur ist zu breit (am Arsch)
Vor der Tür
die Schuhe alle und dort versteckt waren einige Worte
Keine Verwirrung! Keine Verwirrung!
gehoben geleuchtet geladen geworfen
Wenn die Hände sauber den Boden entlanggehen
ist Dank besser als Angriff
Das gezähmte Gedicht
kriecht davon auf dem Bauch
balancieren
wenn man die eigenen Augen verbirgt
Nur du kannst dich bedrohen
DIE SCHAMREDE
rufe weine weine rufe und weine
stehen irgendwie in komm
Geben mich auf
werden in meine Organe gesiebt
Dies haben Hände getan!
Während ich dich schrieb änderte ich dich
Schläge schreiben Schlage
a
ist
Arme
Narbe
und ich lebe wenn ich halte
Wir sind nicht zu klein
die Ohren von den Worten abschneiden
sie sollen nicht hören
so viele Schreie
eigene Schreie
Zufällige Schreie anderer
dunkle Zähne dunkle
einige richtig hässliche Gedichte
lies es zurecht
WORTE DIE ICH NICHT GELEBT HABE
(Sperlingträne)
Weiter nach unten
sollst du nicht gehen
an diesem Buchstaben
denn dann fängst du an
zu zu
zu
schluch
zuzu
zu
zu
zu zen
Weil es falsch ist, ist es einfach
Weil es eklig ist, wird es an eine Wand gestellt
SCHIESS
Keiner weiß, wer tötet
Jeder prahlt, dass es seine Kugel war
Wirf den Blick zuerst
Schau, schau wie schön!
So wie ich viele, viele Jahre
über deine Schultern gelesen habe
mein halbes Gesicht
Das Dunkel wollen
alle Schläge, die gebracht haben Licht
die Verantwortung anderer ausgeknipst zu sein
Unscharf scharf
SCHREIBE AUS
SCHREIBE HERAUS