[Det har brent]

Det har brent
                        og det er villet

Klarere enn salt
og de 7 siste ordene


Ta fram noe husket
klemt som navn


    
                                                                         I
rompa har jeg en bok

LYV!
                 Ikke lat som du gjør det

                                                                 Ingen
litteratur er for brei  (over røven)


Foran døren
alle skoene      og der var det gjemt noen   ord


Forvirr ikke!   Forvirr ikke!


                                                         løftes        lyses       
lastes      kastes


Hendene går rene langs bakken
takk er bedre enn angrep


                                

                                                                   Det temmede
diktet
                                                                   kryper bort        
på buken


              å balansere
                                       når man skjuler øynene sine

Det er bare deg som kan true deg

SKAMTALEN

                                                        rop     gråt    gråt    
rop    og   gråt

står på en måte i           kom


                                                              Avskriver meg
siles inn i organene mine


Dette har hender gjort!

Mens jeg skrev deg       endret jeg deg


Skrive slag             Slå

a
      er
              arr
                     armer
                                  og jeg lever når jeg holder


Vi er ikke for små


skjær ørene av ordene
de skal ikke høre
så mange skrik
egne skrik
Andres tilfeldige skrik


                                                                  mørke tenner
mørke


noen riktig stygge dikt


                                                        les det på plass


ORD JEG IKKE HAR LEVD


(spurvetåre)


Lengre nedover denne
bokstaven
                        skal du ikke gå
                                                    for da begynner du


å   å
   å

grå
åå
å
å   
       å te
                             


Fordi det er falskt er det enkelt
fordi det er ekkelt skal det stilles opp mot en vegg
                          SKYT
Ingen vet hvem som dreper
alle skryter av at det var sin kule

Kast øynene først

                                                 Se, se så vakkert!


Slik jeg leste over dine skuldre
i mange, mange år     
                                                          det halve ansiktet
mitt


Å ville mørket

                          alle slag som har gitt  lys


                                                                    de andres    
ansvar   å være avslått


Uskarpt skarpt


SKRIVER FRA

                            SKRIVER FRAM

                                     SKAM

© Ingrid Storholmen

[Es hat gebrannt]

Es hat gebrannt
und es ist gewollt


Klarer als Salz
und die 7 letzten Worte

Nimm etwas Erinnertes hervor
zusammengepresst als Name


Im Po habe ich ein Buch

        LÜG!
    Verstell dich nicht


Keine Literatur ist zu breit   (am Arsch)


        Vor der Tür
        die Schuhe alle und dort versteckt waren einige     Worte

Keine Verwirrung! Keine Verwirrung!


gehoben    geleuchtet    geladen    geworfen


Wenn die Hände sauber den Boden entlanggehen
ist Dank besser als Angriff


Das gezähmte Gedicht
kriecht davon       auf dem Bauch


balancieren
wenn man die eigenen Augen verbirgt


Nur du kannst dich bedrohen

DIE SCHAMREDE


rufe   weine  weine  rufe  und   weine

stehen irgendwie in    komm


Geben mich auf

werden in meine Organe gesiebt

Dies haben Hände getan!


Während ich dich schrieb änderte ich dich

Schläge schreiben Schlage

a
ist
Arme
Narbe
und ich lebe wenn ich halte

Wir sind nicht zu klein


die Ohren von den Worten abschneiden
sie sollen  nicht hören
so viele Schreie
eigene Schreie
Zufällige Schreie anderer


dunkle Zähne dunkle

einige richtig hässliche Gedichte
lies es zurecht


WORTE DIE ICH NICHT GELEBT HABE

(Sperlingträne)


Weiter nach unten
sollst du nicht gehen
an diesem Buchstaben
denn dann  fängst du an

zu    zu
    zu


schluch
zuzu
zu
zu

zu zen

Weil es falsch ist, ist es einfach
Weil es eklig ist, wird es an eine Wand gestellt
SCHIESS
Keiner weiß, wer tötet
Jeder prahlt, dass es seine Kugel war


Wirf den Blick zuerst


Schau, schau wie schön!


So wie ich viele, viele Jahre
über deine Schultern gelesen habe
mein halbes Gesicht


Das Dunkel wollen

alle Schläge, die gebracht haben    Licht

die Verantwortung    anderer    ausgeknipst zu sein


Unscharf  scharf

SCHREIBE AUS

SCHREIBE HERAUS

Aus dem Norwegischen übersetzt von Arild Vange & Suzanne Bordemann