Ulrik Farestad
Med John Keats' dødsmaske som bakgrunnsbilde
Med John Keats' dødsmaske som bakgrunnsbilde
O lille, hvite natt av piksler i
min høyoppløste natt av vind og rom;
en vakker gjenstand som er evig tom
kan fortsatt glede – som en tro kopi.
For du er kunsten gjort til perfeksjon;
et ansikt som en natt på min maskin.
Og stjernen som gir håp til natten min,
den glimter i en ny konstellasjon.
Ja, John – døden er kopist av rang.
Hans håndverk holder, slik du vet det gjør.
Men skjønnheten er dødens læresvenn;
i gips, i piksler blir en rest igjen,
og stjernen vet at resten din er skjør,
og styrker den i natten – som er lang.