Ingrid Storholmen
[Det har brent]
[Det har brent]
Det har brent
og det er villet
Klarere enn salt
og de 7 siste ordene
Ta fram noe husket
klemt som navn
I
rompa har jeg en bok
LYV!
Ikke lat som du gjør det
Ingen
litteratur er for brei (over røven)
Foran døren
alle skoene og der var det gjemt noen ord
Forvirr ikke! Forvirr ikke!
løftes lyses
lastes kastes
Hendene går rene langs bakken
takk er bedre enn angrep
Det temmede
diktet
kryper bort
på buken
å balansere
når man skjuler øynene sine
Det er bare deg som kan true deg
SKAMTALEN
rop gråt gråt
rop og gråt
står på en måte i kom
Avskriver meg
siles inn i organene mine
Dette har hender gjort!
Mens jeg skrev deg endret jeg deg
Skrive slag Slå
a
er
arr
armer
og jeg lever når jeg holder
Vi er ikke for små
skjær ørene av ordene
de skal ikke høre
så mange skrik
egne skrik
Andres tilfeldige skrik
mørke tenner
mørke
noen riktig stygge dikt
les det på plass
ORD JEG IKKE HAR LEVD
(spurvetåre)
Lengre nedover denne
bokstaven
skal du ikke gå
for da begynner du
å å
å
grå
åå
å
å
å te
Fordi det er falskt er det enkelt
fordi det er ekkelt skal det stilles opp mot en vegg
SKYT
Ingen vet hvem som dreper
alle skryter av at det var sin kule
Kast øynene først
Se, se så vakkert!
Slik jeg leste over dine skuldre
i mange, mange år
det halve ansiktet
mitt
Å ville mørket
alle slag som har gitt lys
de andres
ansvar å være avslått
Uskarpt skarpt
SKRIVER FRA
SKRIVER FRAM
SKAM