Torild Wardenær

норвежский

Nora Gomringer, Ine Sollie Narten

немецкий

Arvestykke CCXCIV, Usikret I

Mot Skytten, tjuefem tusen lysår herfra, raver den unge Pistolstjernen rundt i sin egen detonerte masse, hundre og femti ganger sterkere enn solen, fullt ladd, usikret og ute av skjeftet.
Ikke at jeg lar meg true, men jeg løfter likevel armene og stiller meg opp mot en vegg
gir frivillig fra meg mine personalia

rike: animalia
rekke: chordata
orden: primat
familie: hominidae
slekt: homo
art: sapiens
habitat: terrestrisk og

sent i evolusjonsrekken, med epiteler og ryggrad og sirkulasjonsorganer fullt utvokst og av en ætt som er dels ukjent, dels milanesisk, men jeg innrømmer også nedstammingen fra skallus, flimmerormer og ikter, at jeg tilhører en høyt utviklet art, men at jeg ennå ikke er i stand til å elske min neste, innrømmer at selv mine mest uselviske handlinger kan telles på en hånd noe den bleike himmelen over meg misbilligende har vært vitne til og bakenfor fyrer Pistolstjernen løs i alle retninger mens jeg trykker meg inn mot en vegg
viser fram ansiktet mitt som om det skulle være et kosmisk merke, som om det skulle gi meg fritt leide.

© Aschehoug
Из: Psi
Oslo: Aschehoug, 2006
Аудиопроизводство: 2007, Skrivekunst-akademiet i Hordaland

Erbstück CCXCIV, Ungesichert I

In Richtung des Schützen, fünfundzwanzigtausend Lichtjahre von hier entfernt, taumelt der junge Pistolenstern in seiner eigenen detonierten Masse, hundertundfünfzig mal stärker als die Sonne, voll geladen, ungesichert, aus dem Schaft heraus.
Nicht, dass ich mir drohen ließe, aber ich hebe dennoch die Arme und stelle mich an die Wand
gebe freiwillig meine Personalien an

Reich: Animalia
Stamm: Chordata
Ordnung: Primaten
Familie: Hominidae
Gattung: Homo
Art: sapiens
Habitat: terrestrisch

ein spätes Glied der Evolutionskette, mit voll ausgebildetem Epithel und Rückgrat, sowie Zirkulationsorganen, und von einer Herkunft, die teils unbekannt, teils milanesisch ist, aber ich gestehe auch mein Abstammen von den Käferschnecken, Strudel- und Saugwürmern, dass ich einer hochentwickelten Art angehöre, aber noch nicht in der Lage bin, meinen Nächsten zu lieben, gestehe, dass selbst meine selbstlosesten Handlungen an einer Hand abgezählt werden können. Was der bleiche Himmel über mir missbilligend bezeugt hat, und dahinter feuert der Pistolenstern in alle Richtungen, während ich mich an eine Wand drücke mein Gesicht zeige, als sei es ein kosmisches Zeichen, als gewähre es mir freies Geleit.

Aus dem Norwegischen von Nora Gomringer und Ine Sollie Narten