Jo Eggen

норвежский

Ron Winkler

немецкий

RUBINSTEIN

Unnskyld, men når Rubinstein
spiller Chopins Nocturner
blir det ikke natt, men de to stemmene dine, av mange.
Hvem trer skurrende fram
av akkordgangen i bassen:
som om den er en tone som tenker,
en cellowolf, om den hadde hatt noe å tenke med,
uskrelt som du foreslo,
hadde ikke noe å gjøre i den passende Chopin
noen hadde satt seg godt til rette for å avnyte
og han blir redd for at hans radikaliserte fortid
skal kaste seg over telefonen, sjefen, kona, aksjene
få alt til å rakne.
Det svarer ikke på dette.
De smale sprekkene mellom tangentene
der faller det nedi for godt.
Når jeg hører begynnelsen om igjen
veit jeg ikke hva jeg skal si.
Det veit du godt.
Langsomt lytter det seg fram, dette gode.
Når såpeboblene hennes brister mot klokka mi, ler hun.

© Aschehoug
Из: Forholdninger
Oslo: Aschehoug, 2001
Аудиопроизводство: 2007, Skrivekunst-akademiet i Hordaland

Rubinstein

Entschuldigung, aber wenn Rubinstein
Chopins Nocturnes spielt,
wird es nicht Nacht, sondern deine zwei Stimmen, zwei von vielen.
Wer tritt quäkend hervor
aus dem Akkordgang des Basses,
als ob er ein Ton wäre, der selbständig denken kann,
dieser Cellowolf, als hätte er etwas, mit dem er denken könnte,
ungeschält, wie du vorschlugst,
hatte nichts mit dem gängigen Chopin zu tun,
bei dem man es sich bequem macht, um sich zu delektieren,
sondern bei dem man eine radikale Vergangenheit fürchtet,
die sich übers Telefon wirft, den Chef, die Gattin, die Aktien
und alles zerbröckeln lässt.
Die Musik gibt darauf keine Antwort.
Die schmalen Spalte zwischen den Tasten,
dort stürzt sie immer hinein.
Wenn ich den Anfang noch einmal höre,
weiß ich nicht, was ich sagen soll.
Das weißt du ziemlich gut.
Langsam tastet sich das Gehör ins Freie, dieses Gute.
Wenn ihre Seifenblasen an meiner Uhr zerplatzen, lacht sie.

Aus dem Norwegischen von Ron Winkler