Torild Wardenær

норвежский

John Irons

английский

Vev, mangel

Hva er dette, hudmangel, hornmangel, blodmangel?
Du går oppreist, stanger og stanger; er bleik og rispet og avsindig, for det er nedlagt
forbud mot en for hurtig passasje, et forbud mot å dø
og noen lover holder deg i tømme, de er de eneste realitetene og loven  om å leve til
du dør, loven om at du lever fordi det er en grunn til det, er hovedloven  og det er
den strengeste
og lovgiveren plager deg, oppholder deg, og du selv holder deg lydig, går hit og dit
stryker deg langs ukene, årene, går oppreist, faller når det er stupmørkt og påkrevd
og du lukker deg inn og ut, til for eksempel formødrene, til tiden da lysene brant,
da livet var forspillet til et uendelig og uoverskuelig løp, men akkurat langt nok
og kroppen var mindre da, vevet så hvitt og ikke helt viklet ut av mors vev, nå er hun
tilbake til stjernene, og hennes mor er også hos stjernene, og elskerne deres kan det
bare spekuleres om, om lidenskapen nå er blitt frittflytende og om det er til det
bedre?
for vevet viser seg bare å være til låns, modervevet er borte, oldemorvevet, kjæreste-
vevet er borte, ditt er det eneste som er igjen, utvokst, nesten visnende og det er
ikke snakk om å forstå, det er ikke snakk om å kreve noe, for eksempel varighet
eller å få førstevevet tilbake, eller å få løfter om evighet.

© Aschehoug
Из: Titanporten
Oslo: Aschehoug, 2001
Аудиопроизводство: 2007, Skrivekunst-akademiet i Hordaland

Tissue, deficiency

What is this, skin deficiency, horn deficiency, blood deficiency?
You walk upright, butt and butt, are pale and slashed and frenzied, for passing
through too quickly has been banned, death has been banned
and certain laws restrain you, they are the sole realities and the law to live until
you die, the law that you are alive because there is a reason for it, is the main
law, which is also the strictest
and the lawgiver plagues you, delays you, and you yourself remain dutiful, go
back and forth, rub against weeks, years, walk upright, fall down when it is
suddenly pitch dark and imperative
and you let yourself in and out, to for example the foremothers, to the time when
the lights were burning, when life was the prologue to an endless, unforeseeable
course, but just long enough
and the body was less then, the tissue so white and not completely unwound
from mother’s tissue – now she is back with the stars, and her mother too
with the stars, and what has happened to their lovers is anyone’s guess, whether
passion has now become free-flowing and whether that is an improvement?
for tissue turns out to be merely borrowed, the mother tissue is gone, the
grandmother tissue, the beloved’s tissue is gone, yours is all that is left, fully
grown, almost withering and there’s nothing to be understood, there’s nothing to
be insisted on, for example, permanence or being given back the first tissue, or
to be promised eternity.

English Translation by John Irons