Torild Wardenær

норвежский

Ine Sollie Narten

немецкий

Vev, mangel

Hva er dette, hudmangel, hornmangel, blodmangel?
Du går oppreist, stanger og stanger; er bleik og rispet og avsindig, for det er nedlagt
forbud mot en for hurtig passasje, et forbud mot å dø
og noen lover holder deg i tømme, de er de eneste realitetene og loven  om å leve til
du dør, loven om at du lever fordi det er en grunn til det, er hovedloven  og det er
den strengeste
og lovgiveren plager deg, oppholder deg, og du selv holder deg lydig, går hit og dit
stryker deg langs ukene, årene, går oppreist, faller når det er stupmørkt og påkrevd
og du lukker deg inn og ut, til for eksempel formødrene, til tiden da lysene brant,
da livet var forspillet til et uendelig og uoverskuelig løp, men akkurat langt nok
og kroppen var mindre da, vevet så hvitt og ikke helt viklet ut av mors vev, nå er hun
tilbake til stjernene, og hennes mor er også hos stjernene, og elskerne deres kan det
bare spekuleres om, om lidenskapen nå er blitt frittflytende og om det er til det
bedre?
for vevet viser seg bare å være til låns, modervevet er borte, oldemorvevet, kjæreste-
vevet er borte, ditt er det eneste som er igjen, utvokst, nesten visnende og det er
ikke snakk om å forstå, det er ikke snakk om å kreve noe, for eksempel varighet
eller å få førstevevet tilbake, eller å få løfter om evighet.

© Aschehoug
Из: Titanporten
Oslo: Aschehoug, 2001
Аудиопроизводство: 2007, Skrivekunst-akademiet i Hordaland

Gewebe, Mangel

Was ist dies, Hautmangel, Hornmangel, Blutmangel?
Du gehst aufrecht, stößt und stößt, bist bleich und geritzt und wahnsinnig,
denn es ist
ein Verbot erlassen, gegen eine allzu schnelle Passage, ein Verbot zu sterben
und einige Gesetze halten dich im Zaun, sie sind die einzigen Realitäten und
das
Gesetz, um zu leben bis du stirbst,
das Gesetz, dass du lebst, weil es einen Grund dafür gibt, ist das Hauptgesetz
und das ist das Strengste
und der Gesetzgeber plagt dich, hält dich auf, und du selbst hältst dich
gehorsamst, gehst hierhin und dorthin
streckst dich längs der Wochen, der Jahre gehst aufrecht, fällst, wenn es
dunkel ist und erforderlich
und du schließt dich ein und aus, in das Beispiel der Vormütter, bis zu der Zeit,
als sie Lichter brannten,
als das Leben ein Vorspiel war, für einen unendlichen und unüberschaubaren
Lauf, aber genau lang genug
und der Körper war kleiner damals, das Gewebe so weiß und nicht ganz
entwickelt aus dem Gewebe der Mutter, sie ist jetzt zurück
bei den Sternen, und ihre Mutter ist auch bei den Sternen, und ihre Liebhaber
können nur darüber spekulieren,
darüber, ob die Leidenschaft jetzt fließend geworden und ob es zum besseren
ist?
Denn das Gewebe scheint nur geliehen, das Muttergewebe ist weg, das
Großmuttergewebe, das Gewebe des Liebsten ist weg, deines ist das einzige,
das übrig geblieben ist; ausgewachsen, beinahe verwelkend und es ist nicht
die Rede davon, zu verstehen, es ist nicht die Rede davon, etwas zu
verlangen, zum Beispiel Dauerhaftigkeit
Oder das erste Gewebe zurück zu bekommen
oder Versprechungen über Ewigkeiten zu erhalten.

Aus dem Norwegischen von Nora Gomringer und Ine Sollie Narten