Liesbeth Huijer
Translator
on Lyrikline: 24 poems translated
from: norueguês, sueco to: holandês
Original
Translation
[Brua er kvitleg, morkna, er eg framleis redd for elva under]
norueguês | Ingrid Storholmen
Brua er kvitleg, morkna, eg er redd for elva under
Det er nokon som går forbi meg mykje fortare. Langt framme
ser eg ei lita jente, ho står og vinkar. Brått skjøner eg
at ho ventar på meg at ho har stått her ei stund, kika
etter meg, det er godt eg slapp å leite, eg ville aldri
funne deg åleine. Ho liknar. Eg vil gi henne noko
men eg har ingenting som er fint nok. Ho svarar meg ikkje
tek berre fram ein istapp frå sekken, og eg veit eg må gjere meg varm
at ho vil stikke meg heilt til han brånar
from: Krypskyttarloven
Oslo: Aschehoug, 2001
[De brug is wittig, vermolmd, ben ik nog altijd bang voor de rivier]
holandês
De brug is wittig, vermolmd, ben ik nog altijd bang voor de rivier
Iemand loopt me veel sneller voorbij. In de verte
zie ik een klein meisje, ze staat te zwaaien. Opeens snap ik
dat ze op mij wacht dat ze er al een tijdje staat, me
opwachtte, het was fijn dat ik niet hoefde te zoeken, ik zou je
alleen nooit hebben gevonden. Ze lijkt. Ik wil haar iets geven,
maar ik heb niets dat goed genoeg is. Ze geeft geen antwoord
haalt slechts een ijspegel uit haar rugzak en ik weet dat ik me warm moet maken
dat ze me zal blijven steken totdat hij smelt
[I etterkant av ein nyfødt]
norueguês | Ingrid Storholmen
I etterkant av ein nyfødt
ein rest av hjartet, vinterfarga
som slektning å gjenta kvarandre
omtrent tydeleg
Når isen er kald
er isen vakker
det var min vinter og
eg græt om eg vil det
Med fostrets vissheit:
Du er barnet eg skulle ha vore
panna mot glaset
for trongt
Og fontanellen, enno vidopen
from: Krypskyttarloven
Oslo: Aschehoug, 2001
[Na afloop van een pasgeborene]
holandês
Na afloop van een pasgeborene
een restje van het hart, wintergetint
als familie elkaar herhalen
ongeveer duidelijk
Als het ijs koud is
is het ijs mooi
het was mijn winter en
ik huil als ik dat wil
Met de zekerheid van de foetus:
Jij bent het kind dat ik had moeten zijn
mijn voorhoofd tegen het glas
te nauw
En de fontanel, nog wijd open
[Du skal finne namnet til snøen]
norueguês | Ingrid Storholmen
Du skal finne namnet til snøen
Eg går frå fonn til fonn, kva heiter du vesle hagl
eg har samla så mange namn, dei er vakre, slik som Tankanama
Lendale, Ormadatina, Finkalatala, Jutipanano, Shibboleth
Eg har skrive ned namna på lappar, små, kvite lappar
lappane tyt ut av lommene mine, eg ser dei dett ned i snøen
dei er vanskelege å sjå: kvitt i mot kvitt i mot auget mitt
Korleis skal eg skille lappen med namnet frå snøen
men plutseleg finn eg noko, noko som ikkje er namn, ikkje er snø
Dekt av vinter utan å røpe ein einaste farge
from: Krypskyttarloven
Oslo: Aschehoug, 2001
[Je moet de naam van de sneeuw vinden]
holandês
Je moet de naam van de sneeuw vinden
Ik loop van de ene hoop naar andere, hoe heet je klein hageltje
ik heb zoveel namen verzameld, ze zijn mooi, zoals Tankanama
Lendale, Ormadatina, Finkalatala, Jutipanano, Sjibbolet
Ik heb de namen op briefjes geschreven, kleine, witte briefjes
de briefjes puilen uit mijn zakken, ik zie ze in de sneeuw vallen
ze zijn bijna niet te zien: wit in wit in mijn blik
Hoe moet ik het briefje met de naam in de sneeuw herkennen
maar opeens vind ik iets, iets wat geen naam is, geen sneeuw is
Door winter bedekt zonder één enkele kleur prijs te geven
[Du er ikkje lenger eit ansikt]
norueguês | Ingrid Storholmen
Du er ikkje lenger eit ansikt
men ein pust
Eg vender meg mot snøen som dekker spora
etter ansiktet ditt i mitt
stille, stille snør eit kvitt alfabet
from: Krypskyttarloven
Oslo: Aschehoug, 2001
[Jij bent geen gezicht meer]
holandês
Jij bent geen gezicht meer
maar een zucht
Ik draai me naar de sneeuw die de sporen bedekt
van jouw gezicht in het mijne
stil, stil sneeuwt een wit alfabet
[Isen i isen]
norueguês | Ingrid Storholmen
Isen i isen
snøen i strupen
no gå
ut gå
av ut
reiser gå
ein startar
mørkret dett
i ei uforløyst ro
from: Krypskyttarloven
Oslo: Aschehoug, 2001
[IJs in ijs]
holandês
IJs in ijs
sneeuw in strot
nu ga
weg ga
uit weg
reis weg
men begint
duisternis valt
in een oningeloste rust
[Eg ser meg gjennom deg...]
norueguês | Ingrid Storholmen
Eg ser meg gjennom deg, det er kvitare enn narkose
eg vil likne di kvile
slik du let blikket kjenne over jordane og skogane her
over den nysterke, berre snøkamuflasjen
synkande utover mot isbarken
mannen som kryp bort, i skuggen, i vatna
dotter mi, eg sym rundt deg i ærleik
tek deg imot som ei beslutning
from: Krypskyttarloven
Oslo: Aschehoug, 2001
[Ik zie me door jou]
holandês
Ik zie me door jou, het is witter dan narcose
ik wil op jouw rust lijken
zoals je de gronden en bossen met je blik aftast
over de nieuwkrachtige, slechts de sneeuwcamouflage
omlaag glooiend naar de ijsschors
de man die wegkruipt, in de schaduw, in de meren
mijn dochter, ik zwem in eerliefde om je heen
verwelkom je als een besluit
epilog: opp av jorda
norueguês | Ruth Lillegraven
den evige tida
som gras på hesa
som garn på spolen
som sirkelen kring
månen, rundt og
rundt
for alt som skjer
har skjedd før
og alt som skjer
skal skje igjen
alt fell i fjorden
himmelen
fjella, lyset
blått i blått
grått i grått
vått i vått
alt i alt
men all
denne steinen
som ein gong
yngla fram
kvar vart
han av
husa har
fått fargar
gule kvite raude
brune grøne blå
og under jorda
ei ny spire
gjennom molda
gjennom molda
mot lyset
mot lyset
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019
EPILOOG: UIT DE AARDE
holandês
de eeuwige tijd
als gras op het hooirek
als garen op de spoel
als de cirkel om
de maan, rond en
rond
want alles wat gebeurt
is eerder gebeurd
en alles wat gebeurt
zal weer gebeuren
alles valt in de fjord
de hemel
de bergen, het licht
blauw in blauw
grauw in grauw
nat in nat
alles in alles
maar al
dat steen
dat ooit
is uitgebroed
waar is het
gebleven
de huizen hebben
kleuren gekregen
gele witte rode
bruine groene blauwe
en onder de aarde
een nieuwe kiem
door de aarde
door de aarde
naar het licht
naar het licht
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018
den tapte fuglen
norueguês | Ruth Lillegraven
så kjem
nye dagar
og nye bøker
har du høyrt
om dodofuglen
seier eg til abelone
ho sit med blikket
i fanget, seier
ikkje noko
har du høyrt
om dodofuglen
seier eg igjen
no ser ho på meg
nei, seier ho
eg har lese om han
seier eg, lese om han
i den nye boka
frå knut
dodofuglen
levde på mauritius
ei øy i det indiske havet
eit stort nebb hadde han
eit stort hovud
eit bankande hjarte
og små, ubrukelege
venger
kunne slett ikkje fly
kunne knapt gå
han som ein gong
må ha kome til øya
gjennom lufta
høgt oppe må han
ha sveva
før han blei så stor
og klumpete
så ute av stand
til å lette
men eit liv hadde han
eit liv som var hans
og skogen
med sine salar
og salongar
var hans
til menneska
kom til øya med
griser og apar
og rotter
alle var dei sterkare
enn han
snart var skogen hans
øydelagd
ingenstad var det
å gøyme seg
og ikkje kunne han
flyge derifrå
sidan har det gått
to hundre år
to hundre år der
ingen har sett
dodofuglen
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019
DE VERLOREN VOGEL
holandês
dan komen er
nieuwe dagen
en nieuwe boeken
heb je gehoord
van de dodovogel
vraag ik aan abelone
ze heeft haar blik
op haar schoot gericht
zegt niets
heb je gehoord
van de dodovogel
vraag ik weer
nu kijkt ze naar me
nee, zegt ze
ik heb erover gelezen
zeg ik, over hem gelezen
in het nieuwe boek
van knut
de dodovogel
leefde op mauritius
een eiland in de indische oceaan
een grote snavel had hij
een grote kop
een kloppend hart
en kleine, nutteloze
vleugels
kon helemaal niet vliegen
kon nauwelijks lopen
hij moet ooit
door de lucht
naar het eiland zijn gekomen
hoog in de lucht moet hij
hebben gezweefd
voordat hij zo groot
en plomp werd
en niet meer in staat
om weg te vliegen
maar hij had een leven
een leven dat van hem was
en het bos
met zijn zalen
en salons
was van hem
totdat de mens
naar het eiland kwam met
varkens en apen
en ratten
allemaal waren ze sterker
dan hij
al gauw was zijn bos
vernietigd
nergens kon hij
zich verbergen
en hij kon ook niet
wegvliegen
sindsdien is er
tweehonderd jaar verstreken
tweehonderd jaar waarin
niemand de dodovogel
heeft gezien
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018
konglene opnar seg
norueguês | Ruth Lillegraven
eg er eit blad
eit lite blad som
held oppe treet
slik treet held
oppe himmelen
slik treet først held
og sidan slepper
konglene
slik konglene først
er lukka om seg sjølve
men så opnar seg
brettar ut sine skjel
slepper sine frø
og slik konglene
opnar handflatene
mot himmelen og
seier: berre kom
berre kom
alt som vil kome
kom, alt som
lyt kome
kom, himmel
kom som vatn
kom som snø
kom som vind
mellom fingrane
mine
slik seier eg
kom hit, himmel
lat konglene opne seg
og kome til meg
lat bøkene opne seg
opne sine sider og
kome til meg
lat alt berre kome
lat alt berre skje
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019
DE DENNENAPPELS OPENEN ZICH
holandês
ik ben een blad
een blaadje dat
de boom overeind houdt
zoals de boom
de hemel overeind houdt
zoals de boom eerst
de dennenappels vasthoudt
en ze dan loslaat
zoals de dennenappels eerst
om zichzelf gesloten zijn
maar zich dan openen
hun schubben uitvouwen
en hun zaden loslaten
en zoals de dennenappels
hun handpalmen
naar de hemel openen en
zeggen: kom maar
kom maar
alles wat zal komen
kom, alles wat
moet komen
kom, hemel
kom als water
kom als sneeuw
kom als wind
tussen mijn
vingers
zo zeg ik
kom hier, hemel
laat de dennenappels zich openen
en tot mij komen
laat de boeken zich openen
hun bladzijden openen en
tot mij komen
laat alles maar komen
laat alles maar gebeuren
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018
året 1877
norueguês | Ruth Lillegraven
slik ein tørr sommar det blei
høyet voks ikkje, no kjem hausten
med sprengkulde og utan snø, folk dett
på hålka, slår seg helselause, i februar 1877
snør det endeleg, snør og snør oppå meter med
tele, i fire veker laver det ned, dag og natt, mars
kjem og går på same vis, første april har me nesten
ein meter, aldri har me sett så mykje snø her, så nær
sjøen, så blir det ikkje vår, så blir det ikkje såing, ikkje
før i slutten av mai, først langt uti juni kjem dyra ut av
vinterbåsane og i heimehagen, der går dei og svelt, og
fleire av dei beste må me slakte, kornlagera må me
tømme, tre dagar i veka må nils på markeskog
bjørnen har lagt seg over meg i full tyngd
føtene mine ligg her berre, og hendene
mine, alt visnar, blir tynt og skjørt
som det siste haustlauvet
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019
HET JAAR 1877
holandês
wat een droge zomer werd het
het hooi groeide niet, nu komt de herfst
met barre kou en zonder sneeuw, mensen
glijden uit op het ijs, vallen lelijk, in februari 1877
sneeuwt het eindelijk, het sneeuwt en sneeuwt bovenop
meters bevroren grond, vier weken daalt het neer, dag en
nacht, in maart is het hetzelfde liedje, op 1 april ligt er bijna
een meter, nog nooit hebben we hier zoveel sneeuw gezien, zo
dicht bij de zee, de lente laat op zich wachten, pas eind mei
kan er gezaaid worden, pas ver in juni kunnen de dieren hun
winterstal uit en de wei in, daar lopen ze honger te lijden en
we moeten een paar van de beste slachten, de graanvoorraad
gaat erdoorheen, drie dagen per week moet nils naar de
bosweiden, de beer is met zijn volle gewicht op me gaan
liggen, mijn voeten liggen daar maar en mijn handen
alles verlept, wordt dun en broos zoals het
laatste herfstloof
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018
draumen
norueguês | Ruth Lillegraven
så ei natt
eg ligg der og
drøymer og døser
då kjem far min
gode far min
til meg
endre, seier han
eg skulle hatt att
skøytet på garden
men du far, seier eg
du treng vel ikkje det
der du er
nei, seier han, men eg
tenkjer slik på ho signe
syster di
du kjem deg jo ikkje
opp att
du er som far min
du klarar det ikkje
no lyt du
sleppe taket
så ikkje garden
går ned med deg
dette seier han
så blir han borte
så vaknar eg og
får ikkje sove
tenkjer og
tenkjer
neste dag tilbyr eg
signe og nils garden
etter litt tid
kjøper dei han
mot avtalt sum
og lovnad om kår
så får me bli her
abelone og eg
men eg veit at
eg ikkje lenger
er som far
så kven er
eg no
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019
DE DROOM
holandês
dan als ik op een nacht
lig te dromen
en te doezelen
komt mijn vader
mijn goede vader
bij me
endre, zegt hij
je moet me de eigendomsakte
teruggeven
maar vader, zeg ik
die heb je toch niet nodig
waar je nu bent
nee, zegt hij, maar ik
denk veel aan signe
je zus
jij staat toch niet
meer op
je bent zoals mijn vader
dat krijg je niet voor elkaar
nu moet je
loslaten
zodat de boerderij
niet ook ten onder gaat
dat zegt hij
dan verdwijnt hij
dan word ik wakker en
kan niet meer slapen
ik denk en
denk
de volgende dag bied
ik signe en nils de boerderij aan
na een tijdje
kopen ze hem
voor een afgesproken bedrag
en de belofte dat we mogen blijven
dan hoeven we niet weg
abelone en ik
maar ik weet dat
ik niet meer
zoals vader ben
dus wie ben
ik nu
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018
bjørnedans
norueguês | Ruth Lillegraven
så ein sundag
i raud morgondis
kjem ein annan slags
bjørn til bygda nede
på kaien
russisk er han
men blir leia i land
av to italienske menn
tauet har dei festa
i ein ring i nasen hans
å, du store brunbjørn
så blakk på bringa
kva skal du her
danse skal du visst
svinge deg i kring
og stå på to
alt dei ber deg om
skal du gjere
og folk
stimlar og stirer
hoiar og gaular
den eine
etter den andre
vil bryne seg på
framandbjørnen
sjur i oppetun
lars i utetun og
hans i midttun
dei gjev seg i kast
bryt og bender
bjørnen står der
så høgreist
læst som han
kan overvinnast
legg så den eine
etter den andre
i bakken
der ligg dei
skrattar og ler
veit ikkje betre
ikkje tenkjer dei
på folkedrepo
ikkje tenkjer dei
på trollskap og
mannebjørn
nei, dei dillar
dullar og dansar
med bjørnebeistet
som var han ein sau
berre eg ser
dei spisse tennene
det raude i auga
berre eg høyrer han
knurre og kvese så
hesleg og håst
du, endre, seier dei
du har alltid vore så sterk
du må då kunne ta bjørnen
ja, endre, ta han no, seier dei
og visst drap far min bjørn
far min drap folkedrepo, og
farbror min drap isbjørn
gjorde skinnet til sitt
men eg
står her berre
bjørnen har
sett klørne i huda mi
og tennene i ledda mine
gnafsar og gneg på hofte
og olboge, skulder og
handledd og fingrar
og ingen ser
og ingen høyrer
nei, her har ingen
trolla mann i bjørn
her har nokon
trolla bjørn i mann
her har nokon
trolla bjørn
i meg
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019
BERENDANS
holandês
dan op een zondag
in rode ochtendmist
komt er een ander soort
beer aan op de steiger
in het dorp
russisch is hij
maar wordt aan land geleid
door twee italiaanse mannen
het touw hebben ze vastgemaakt
aan een ring in zijn neus
o, grote bruine beer
met je vale borst
wat doe je hier
dansen moet je
rondjes draaien
en op twee poten staan
alles wat ze je vragen
zal je doen
en de mensen
drommen en staren
loeien en brullen
de een
na de ander
wil zich meten met
de vreemde beer
sjur van de bovenhof
lars van de buitenhof en
hans van de middenhof
ze storten zich op de beer
worstelen en knokken
de beer staat daar
zo groot en statig
doet alsof hij
overwonnen kan worden
werkt dan de een
na de ander
tegen de grond
daar liggen ze
ze schateren en lachen
weten niet beter
zij denken niet
aan de mensendoder
zij denken niet
aan tovenarij en
mannenberen
nee, ze stoeien
spelen en springen
met het berenbeest
alsof hij een schaap was
alleen ik zie
de scherpe tanden
het rood in zijn ogen
alleen ik hoor hem
zo lelijk en hees
grommen en brommen
hé, endre, zeggen ze
jij was altijd zo sterk
jij moet de beer aankunnen
ja, endre, pak hem nou, zeggen ze
en mijn vader doodde inderdaad een beer
mijn vader doodde de mensendoder en
mijn oom doodde een ijsbeer
en nam hem zijn vel af
maar ik
sta hier maar
de beer heeft
zijn klauwen in mijn vel gezet
en zijn tanden in mijn gewrichten
knabbelt en kauwt op mijn heup
en ellebogen, schouders en
polsen en vingers
en niemand ziet het
en niemand hoort het
nee, hier heeft niemand
een man in een beer getoverd
hier heeft iemand
een beer in een man getoverd
hier heeft iemand
een beer
in mij getoverd
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018
stilla er ei sky
norueguês | Ruth Lillegraven
barnet er i alt
og far min
med bjørnekreftene
har han reist seg
slik kornet
reiser seg etter vinden
sivet reiser seg etter bølgja
og blomen etter regnet
no går han atter fremst
lagar hol i bakken
med spettet
så kjem eg
skal setje staurane nedi
så det blir hes, så det blir fôr
så alt blir slik det skal vere
hadde eg berre klart
å halde staurane
kva er det med deg
seier far
ikkje noko, seier eg
noko er det, seier far
det ser eg jo
lenge teier eg
alt skjelv og renn vekk
det er eit dyr i meg, seier eg
det et på hendene mine
glefser og bit
ilt gjer det, og veik vert eg
veikare enn morpoteta
om hausten
og no er det far som teier
stilla blir ei sky der på åkeren
då har du vel ilt andre stader også
seier han til sist
styggedommen går vel i blodet
slik styggedom gjerne gjer
bjørnen går i deg
slik han gjekk i meg
leagikt, seier me her
revmatisme
seier dokterane
same elendet er det
før i tida hadde dei
sett igler på deg, eller
opna ei åre, tappa blod
han karl bror var så flink
med sjuke dyr
det visste folk
så var han her
då sende dei bod
på han, til alle tider
og frå alle grender
for ingen kunne
roe redde dyr som han
ingen kunne stoppe blod
som han, aldri vart det
verk i sår han stelte
også folk
hjelpte han
sjuke og skadde
berre meg kunne han
ikkje hjelpe
for mot dette finst inga hjelp
men hugs at det gjer berre så ilt
som du vil det skal gjere
så ta no saga, stauren og sigden
og gjer det du skal
hugs at alt kan du gjere
og alt kan du vere
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019
DE STILTE IS EEN WOLK
holandês
het kind is in alles
en mijn vader
met zijn berenkrachten
is hij opgestaan
zoals het koren
zich opricht na de wind
het riet zich opricht na de golf
en de bloem na de regen
nu loopt hij weer voorop
maakt gaten in de grond
met de breekstang
daarna kom ik
om de stokken erin te zetten
zodat het een hooirek wordt en voer wordt
zodat alles wordt zoals het moet zijn
als ik tenminste
de stokken vast had kunnen houden
wat is er met je
vraagt vader
niets, zeg ik
er is iets, zegt vader
dat zie ik toch
lang zwijg ik
alles trilt en vloeit weg
er zit een beest in me, zeg ik
het vreet aan mijn handen
hapt en bijt
het doet pijn en ik word zwak
zwakker dan de pootaardappel
in de herfst
en nu is het vader die zwijgt
de stilte wordt een wolk daar op de akker
dan heb je vast ook op andere plekken pijn
zegt hij uiteindelijk
dat kwaad zit zeker in je bloed
zoals wel vaker met het kwaad
de beer zit in je
zoals hij in mij zat
reumatiek, noemen we het hier
artritis
zeggen de artsen
het is dezelfde ellende
vroeger zouden ze
bloedzuigers op je zetten, of
een aderlating doen
mijn broer karl was heel goed
met zieke dieren
dat wisten mensen
als hij hier was
lieten ze hem
bij nacht en ontij
naar alle gehuchten komen
want niemand kon
bange dieren zo kalmeren als hij
niemand kon een bloeding stoppen
als hij, nooit raakte een wond
die hij verbond ontstoken
ook mensen
hielp hij
zieken en gewonden
alleen mij kon hij
niet helpen
want hiertegen helpt niets
maar vergeet niet dat het slechts zoveel pijn doet
als jij wil dat het doet
dus neem nu de zaag, de stok en de sikkel
en doe wat je moet doen
vergeet niet dat je alles kunt doen
en alles kunt zijn
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018
på blåhavet
norueguês | Ruth Lillegraven
det er
haust i skogen
snart skal han sove
så stille og svart
men enno bølgjar
og blafrar og blør han
så ein morgon ligg det der
eit slør av spindelvev
og skogskodde mellom
alt som har vore og
alt som skal kome
alt som skal rotne
og alt som skal gro
det glitrar og glimer
og berre er
ikkje skal ein vere
åleine langt til skogs
både bjørn og huldrefolk
kan ein treffe på
ei heller skal ein gå
berre for å gå
nei, eit ærend lyt ein ha
hogge, jakte, sanke
sjølv leitar eg etter
ei bortkomen søye
eg går og går
medan skogen dreg
sitt grøne, raslande
slep etter seg
til også eg er
grøn og raslande
til skogen er eg
og eg er skogen
og her finst ikkje
regnrasle eller
trolltusle
her finst berre
sagasus og svartsol
og strå så høge som
mannen sjølv
eg går og går
og slik konglene
opnar seg
slik opnar skogen seg
lag på lag
til eg kjem til ei glenne
der blømer blå blomar
sjølv i september
aldri før har eg vore nett her
aldri har eg sett
desse blomane
så blå og små
saman blir dei
til den vakraste
sommardagsfjord
eg ser
kring meg
og vassar uti
legg meg på rygg
kikar opp i himmelen
haslegreiner tynne
som fars blodårer
grønt lav som
storkna skyer
trekronene
som kjerrehjul
rundt og rundt
så byrjar eg
symje av garde
på blåhavet
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019
OP DE BLAUWE ZEE
holandês
het is
herfst in het bos
binnenkort zal het slapen
zo stil en zwart
maar nu ruist
en ritselt en ruit het nog
en op een ochtend ligt het er
een sluier van spinnenweefsel
en bosmist tussen
alles wat is geweest en
alles wat zal komen
alles wat zal rotten
en alles wat zal groeien
het glinstert en glimt
en is gewoon
je moet niet in je eentje
diep het bos in gaan
zowel beren als bosnimfen
kun je tegenkomen
ook moet je niet gewoon wandelen
om te wandelen
nee, je moet een doel hebben
hakken, jagen, plukken
zelf zoek ik naar
een verloren ooi
ik loop en loop
terwijl het bos zijn
groene, ruisende sleep
achter zich aan trekt
tot ook ik
groen en ruisend ben
tot het bos mij is
en ik het bos ben
en er is hier geen
regengesuis of
trolgeruis
hier is slechts
sageruis en zwartzon
en het gras is
manshoog
ik loop en loop
en zoals de dennenappels
zich openen
zo opent het bos zich
laag na laag
tot ik bij een open plek kom
daar bloeien blauwe bloemen
in september nog
nooit eerder ben ik precies hier geweest
nooit heb ik
deze bloemen gezien
zo blauw en klein
samen vormen ze
de mooiste
zomerdagsfjord
ik kijk
om me heen
en waad erin
ga op mijn rug liggen
kijk omhoog naar de hemel
hazelaartakken zo dun
als vaders aderen
groen korstmos als
gestolde wolken
de boomkruinen
als wagenwielen
rond en rond
dan zwem ik
de blauwe zee in
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018
overtakinga
norueguês | Ruth Lillegraven
så er tida inne, garden
med lut og lunnende, ein
hest, fem kyr, ti sauer og to
griser, løe og stabbur, kjerre og
slede, utmark og innmark, båt og
naust, vert skriven over på meg, så
er han min, så er han mi plikt, og eg
høgg og hamrar og ryddar og byggjer
og vaktar og vernar, eg er på åkrane og
bakkane, i skogen og floren og fjøset, er
der ved morgongry og kveldsglo, månen
i ny og månen i ne, igjen og igjen, gult skal
kornet vere, men ikkje for gult, moge, men
ikkje for moge, handa og kornet og sigden
samle og skjere, og under bjørka, der står
far min, besten hans, far hans og besten
hans, alle står dei med armane over
brystet og nikkar det vesle nikket
sitt, for eg er son til svein, og
han er det eg skal vere
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019
DE OVERNAME
holandês
dan is het tijd, de boerderij
met alle have en goed, een paard
vijf koeien, tien schapen en twee
varkens, hooiberg en schuur, kar en
slede, velden en weiden, boot en boothuis
wordt op mijn naam gezet, dan is ze van mij
dan is het mijn plicht en ik hak en hamer en
sjouw en bouw en bewaak en bescherm, ik ben op
de akkers en de hellingen, in het bos en de stal en het
kot, ben er in het ochtendgloren en in het avondrood
bij wassende en afnemende maan, steeds weer, geel moet
het koren zijn, maar niet te geel, rijp, maar niet te rijp
de hand en het koren en de sikkel, grijpen en snijden
en onder de berk, daar staat mijn vader, zijn opa, zíjn
vader en zíjn opa, allemaal staan ze daar met hun
armen over elkaar en knikken hun korte knikje
want ik ben zoon van svein en dat is
wie ik moet zijn
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018
måne i ny
norueguês | Ruth Lillegraven
den evige tida
seier dei gamle
under bjørka
som gras på hesa
som garn på spolen
som sirkelen kring
månen, rundt og
rundt
for alt som skjer
har skjedd før
og alt som skjer
skal skje igjen
i æva kan
ingenting endrast
i æva finst
ingen inngang
og ingen utgang
og alt har si tid
å fødast har si tid
å døy har si tid
å så har si tid
å hauste har si tid
og om linerla hoppar
rundt plogen
om gauken kjem tidleg
eller skjora byggjer høgt
då blir det velstand
då vil åkerhøna skrike
godt kodn, vel skjert
godt kodn, vel skjert
alt det skal gå godt med
lyt gjerast på veksande måne
leggje korn i jorda skal du gjere
i ny måne
treskje skal du også gjere
ved veksande måne
ku skal ikkje leiast til okse
ved minkande måne
men kalv
fødd ved nymåne
han får gjerne leve
mest ull får du om
du klipper sauen i ny
og om skogen fell i ny
ja, då stig sevja sterkare
og ny skog kjem raskare
gras og blomar er
ein heilagdom
gras og blomar
er som gull
så aldri vasse i graset
eller rive opp blomar
fånyttes
dette lyt du hugse
dette lyt du følgje
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019
NIEUWE MAAN
holandês
de eeuwige tijd
zeggen de ouden
onder de berk
als gras op het hooirek
als garen op de spoel
als de cirkel om
de maan, rond en
rond
want alles wat gebeurt
is eerder gebeurd
en alles wat gebeurt
zal weer gebeuren
in de eeuwigheid
kan niets worden veranderd
in de eeuwigheid
is er geen ingang
en geen uitgang
en er is een tijd voor alles
er is een tijd voor geboren worden
er is een tijd voor sterven
er is een tijd voor zaaien
er is een tijd voor oogsten
en als de kwikstaart
om de ploeg hupt
als de koekoek vroeg komt
of de ekster hoog bouwt
dan volgt er welvaart
dan zal de patrijs schreeuwen
goed graan, mooi gemaaid
goed graan, mooi gemaaid
alles wat goed moet gaan
moet bij wassende maan gebeuren
graan zaaien moet je
bij nieuwe maan doen
dorsen moet je ook
bij wassende maan doen
de stier moet de koe niet
bij afnemende maan dekken
maar bij nieuwe maan
geboren kalveren
overleven het eerder
de meeste wol krijg je als je
het schaap bij nieuwe maan scheert
en als je bomen velt bij nieuwe maan
ja, dan stijgt het sap sneller
en komen er sneller nieuwe op
gras en bloemen zijn
een heiligdom
gras en bloemen
zijn als goud
dus waad nooit zomaar
door het gras
en ruk geen bloemen af
dat moet je onthouden
daar moet je je aan houden
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018
her skal eg vere
norueguês | Ruth Lillegraven
eg var den første
eg skal bli den siste
eg skal vere
det som brenn
og det som renn
det som lettar og
det som landar
eg skal rydde
og byggje
hauste og så
svinge sigd
og hesje høy
slipe ljå og
vende jord
ja, her skal eg
vere og gjere
og bere
bere stein og
staur og slakt
bror og mor
og far
aldri som besten
nei, aldri som han
men alltid som far
eg ser det no, som
var det eit guds lys
at sigden og ljåen
molda og vatnet
himmelen og elden
alt dette skal
vere mitt
alt dette skal
vere eg
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019
HIER ZAL IK ZIJN
holandês
ik was de eerste
ik zal de laatste zijn
ik zal
dat wat loopt zijn
dat wat brandt
dat wat opvliegt en
dat wat landt
ik zal sjouwen
en bouwen
oogsten en zaaien
mijn sikkel zwaaien
en hooi drogen
mijn zeis slijpen
en aarde spitten
ja, hier zal ik
zijn en doen
en dragen
stenen en stokken
en slachtvlees sjouwen
broer en moeder
en vader
nooit zoals opa
nee, nooit zoals hij
maar altijd zoals vader
ik zie dat nu, alsof
het een godslicht was
dat de sikkel en de zeis
de aarde en het water
de hemel en het vuur
dit alles zal
van mij zijn
dit alles zal
ik zijn
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018
konglene
norueguês | Ruth Lillegraven
konglene
gøymer eg bak
hengjerøtene i bakken
under hella over bekken
i det tomme skjorereiret
alt kan dei gjere
alt kan dei vere
sauer og griser
høner og hanar
fisk og fugl
dei kan
hoppe og hinke
syngje og snakke
bere og bysse
dei kan vere
syster og bror
far og mor
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019
DE DENNENAPPELS
holandês
de dennenappels
verstop ik achter
de boomwortels in de grond
onder de steen over de beek
in het lege eksternest
alles kunnen ze doen
alles kunnen ze zijn
schapen en varkens
hennen en hanen
vissen en vogels
ze kunnen
huppelen en hinkelen
kwelen en kwebbelen
zwieren en zwaaien
ze kunnen
zus en broer
vader en moeder zijn
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018
mor og far
norueguês | Ruth Lillegraven
mor mi
er smeltesol
og smørblom
far er gamalgran
og sveveørn
svingar sigd og
hesjar høy
sliper ljå og
vender jord
dette må du gjere
dette må du vere
seier han
berre slik
kan berg og båre
og fjell og fjøre
framleis vere
vårt
framleis vere
du og eg
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019
MOEDER EN VADER
holandês
mijn moeder
is smeltzon
en boterbloem
vader is reuzenspar
en zweefarend
zwaait sikkel en
hooit gras
slijpt zeis
en spit aarde
dit moet je doen
dit moet je zijn
zegt hij
alleen zo
kunnen rotsen en golven
en bergen en stranden
van ons
blijven
jou en mij
blijven
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018
prolog: all denne steinen
norueguês | Ruth Lillegraven
alt fell
i fjorden
himmelen
fjella, lyset
blått i blått
grått i grått
vått i vått
alt i alt
alt fell
i fjorden
vegen
så svingesmal
og steinstabbete
all denne steinen
som ein gong har
yngla fram, i fjøra
i kyrkjemurane
i potetåkeren
kvar kom
han frå
sjølv husa er
grå kjempesteinar
og røyken frå pipene
grå, grå, grå
men så er det
også grøftegraset
risleraslelauvet og
sundagsskyene
snart hit
snart dit
fram og tilbake
fram og tilbake
og under jorda
spira
små grøne fingrar
som strekkjer og
strekkjer seg
gjennom molda
gjennom molda
mørke modermolda
mot lyset
mot lyset
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019
PROLOOG: AL DAT STEEN
holandês
alles valt
in de fjord
de hemel
de bergen, het licht
blauw in blauw
grauw in grauw
nat in nat
alles in alles
alles valt
in de fjord
de weg
zo bochtig smal
door stenen omzoomd
al dat steen
dat ooit aan de kust
is uitgebroed
in de kerkmuren
in het aardappelveld
waar kwam
het vandaan
zelfs de huizen zijn
grote grauwe stenen
en de rook uit de schoorstenen
grauw, grauw, grauw
maar er is
ook het bermgras
het ritselratselloof en
de zondagswolken
nu hierheen
dan daarheen
heen en weer
heen en weer
en onder de grond
de kiem
kleine groene vingertjes
die zich uitstrekken en
uitstrekken
door de aarde
door de aarde
de donkere moederaarde
naar het licht
naar het licht
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018
[Tegn sprer seg utover]
norueguês | Marte Huke
Tegn sprer seg utover
som frø i vinden
Er du en parentes
Er du et kolon
Eller et punkt som sprer seg utover
slynger armene ut og
omfavner alt
Vi faller inn og ut
av hverandres form
Vever tanker med hånden
Stemmen overtar i rykk og napp
forsiktig, forsiktig
legges tonen i rommet
Puste,
så vidt
være her
I alt liv
en drift mot en annen
Når du går ut av tiden
får det bristende leddet
de sterke til å holde hardere fast
from: De fire årstidene
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2011
Audio production: Haus für Poesie, 2019
[Tekens verspreiden zich]
holandês
Tekens verspreiden zich
als zaad in de wind
Ben je een haakje
Ben je een dubbele punt
of een punt
Of een punt die zich verspreidt
de armen uitslaat en
alles omarmt
Ieder woord bestaat
en spaties tussen
woorden
We vallen
elkaars vorm in en uit
Weven gedachten met de hand
De stem neemt het bij vlagen over
voorzichtig, voorzichtig
wordt de toon in de kamer gelegd
Ademen
nauwelijks
hier zijn
In al het leven
een drift naar een ander
Als je de tijd uit gaat
zorgt de brekende schakel ervoor
dat de sterke steviger vasthouden
UTAN TITEL
sueco | Ulf Karl Olov Nilsson
Du tycker att allt är dåligt men det kommer att bli mycket sämre.
Du tror att du är intelligent men det är du inte.
Du tror att du är intressant men du är tråkig.
Du tror att du är snygg men du är ful.
Du tror att du är snäll men du är elak.
Du säger att du är mobbad men det är du själv som mobbar.
Du tror att du kan prata franska men det kan du inte.
Du tror att du utvecklas och blir bättre men du lär dig ingenting.
Du säger att du är kär men du verkar inte kär.
Du tror att du kommer att bli piggare men det blir tvärtom.
Du säger att du älskar dina barn men det där är bara skitsnack.
Du säger att du ska ta semester men du har slut på semesterdagar.
Du säger att du är hotad men det är du själv som är hotfull.
Du hoppas att du ska tjäna mer pengar men det begriper man ju hur det blir med den saken.
Du tycker att naturen är nedsmutsad men allt kommer att bli ännu skitigare.
Du tycker att världen är orättvis men det är ingenting mot hur det kommer att bli.
Du tycker att hålet i ozonskiktet är stort men det kommer att bli ännu större.
Du tror att du är en bra poet men det är du inte.
Du säger att du ät kåt men det där är bara inbillning.
Du tycker att klimatet är dåligt men det kommer att bli värre.
Du tycker att det är mycket terror och krig men det här är bara början.
Du tycker inte att du är speciellt fet men det är du.
Du säger att du är glad men du verkar inte glad.
Du tror att du lever men du är död.
Du tror att människor gillar dig men det gör dom inte.
Du tror att du är uppskattad på jobbet men egentligen är du helt oduglig.
Du säger att andra är aggressiva men det är du som är aggressiv.
Du tror att du är kul och crazy men i själva verket är du en fjant.
Du tror att du är beläst och klok och skriver bra men du är helt enkelt fullständigt ointressant.
from: Synopsis
Audio production: OEI
ZONDER TITEL
holandês
Je vindt dat alles slecht is, maar het wordt nog erger.
Je denkt dat je intelligent bent, maar dat is niet zo.
Je denkt dat je interessant bent, maar je bent saai.
Je denkt dat je knap bent, maar je bent lelijk.
Je denkt dat je lief bent, maar je bent gemeen.
Je denkt dat je Frans spreekt, maar dat kan je niet.
Je zegt dat je verliefd bent, maar je lijkt niet verliefd.
Je zegt dat je van je kinderen houdt, maar dat is gelul.
Je zegt dat je bedreigd wordt, maar je bent zelf bedreigend.
Je vindt dat er veel terreur en oorlog is, maar dit is nog maar het begin.
Je vindt dat het klimaat slecht is, maar het wordt nog veel slechter.
Je vindt dat je niet echt dik bent, maar dat ben je wel.
Je denkt dat je een goede dichter bent, maar dat is niet zo.
Je denkt dat je leeft, maar je bent dood.
Je zegt dat je geil bent, maar dat denk je maar.
Je denkt dat mensen je aardig vinden, maar dat vinden ze niet.
Je zegt dat anderen agressief zijn, maar je bent zelf agressief.
Je denkt dat je cool en crazy bent, maar eigenlijk ben je een sukkel.
Je denkt dat je slim en belezen bent, en goed schrijft, maar je bent gewoon
volstrekt oninteressant.
deze vertaling verschijnt in Ik wilde dichter zijn, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2019.
this translation will be published in Ik wilde dichter zijn, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2019.
MED TITEL
sueco | Ulf Karl Olov Nilsson
Jag är hellre glad än ledsen.
Jag har hellre vanlig hosta än lungcancer.
Jag vill helst inte känna mig ensam och övergiven.
Jag är hellre mätt än jag är hungrig.
Det är bättre att vara frisk än att vara sjuk.
Det är bättre att ha två armar och två ben än att inte ha det.
Det är bättre att ha ett arbete än att inte ha det.
Det är bättre att vara rik än att vara fattig.
Det är bättre att vara ung än gammal.
Det är bättre att döda än att bli dödad.
Det är bättre att leva än att inte leva.
Det är bättre att vara smart än att vara dum.
Det är bättre att göra karriär än att inte göra det.
Jag vill inte bli misshandlad och våldtagen.
Jag vill helst inte bli alkoholist.
Jag vill helst inte bli handikappad.
Jag vill att mina relationer till andra människor ska betyda någonting.
Det är bättre att klara av saker än att inte göra det.
Det är bättre att vara man än kvinna.
Det är bättre att vara lång än kort.
Det är bättre att vara omtyckt än att inte vara det.
Alla som inte vill ha barn är konstiga.
Alla som slåss och bråkar är störda.
Det är bättre att ha läst Den gudomliga komedin än att inte ha gjort det.
Det är bra att ha gjort många och långa resor och sett världen.
Jag vill helst kunna njuta av livet.
Det är bättre att vara född i Europa än i Afrika.
Fred är bättre än krig.
Demokrati är bättre än diktatur.
Jag vill inte bli strypt.
Jag vill inte brinna upp.
Jag vill inte drunkna.
Jag vill gärna göra någonting meningsfullt med mitt liv.
Det är bättre att ha gjort mycket än att ha gjort lite.
Jag blir gärna av med min huvudvärk.
Jag är hellre lycklig än olycklig.
Varmt och soligt väder är bättre än kallt och regnigt.
from: Synopsis
Audio production: OEI
MET TITEL
holandês
Ik ben liever blij dan verdrietig.
Ik hoest liever gewoon dan dat ik longkanker heb.
Ik wil me liever niet eenzaam en verlaten voelen.
Ik heb liever een voldaan dan een hongerig gevoel.
Het is beter om gezond te zijn dan ziek.
Het is beter om armen en benen te hebben dan er geen te hebben.
Het is beter om werk te hebben dan zonder te zitten.
Het is beter om rijk te zijn dan arm.
Het is beter om jong te zijn dan oud.
Het is beter om te doden dan gedood te worden.
Het is beter om te leven dan om niet te leven.
Het is beter om slim te zijn dan dom.
Het is beter om carrière te maken dan om dat niet te doen.
Ik wil niet mishandeld en verkracht worden.
Ik wil liever geen alcoholist zijn.
Ik wil liever niet gehandicapt zijn.
Ik wil dat mijn relaties met andere mensen iets betekenen.
Het is beter om iets af te handelen dan om dat niet te doen.
Het is beter om een man te zijn dan een vrouw.
Het is beter om lang te zijn dan klein.
Het is beter om geliefd te zijn dan om dat niet te zijn.
Iedereen die geen kinderen wil is raar.
Iedereen die vecht en ruzie maakt is gestoord.
Het is beter om De goddelijke komedie te lezen dan om dat niet te doen.
Het is goed om veel lange reizen te maken en de wereld te zien.
Ik wil het liefst van het leven genieten.
Het is beter om in Europa geboren te zijn dan in Afrika.
Vrede is beter dan oorlog.
Democratie is beter dan dictatuur.
Ik wil niet worden gewurgd.
Ik wil niet verbranden.
Ik wil niet verdrinken.
Ik wil graag iets zinnigs met mijn leven doen.
Het is beter om veel te doen dan weinig.
Ik wil graag van mijn hoofdpijn af.
Ik ben liever gelukkig dan ongelukkig.
Warm en zonnig weer is beter dan koud en regenachtig.
deze vertaling verschijnt in Ik wilde dichter zijn, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2019.
this translation will be published in Ik wilde dichter zijn, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2019.
Jag växer
sueco | Ulf Karl Olov Nilsson
Först växer jag väldigt fort, när jag föds är jag 51 centimeter, sedan blir jag raskt 52, 53, 54, 55 och 56 centimeter. 1 år efter min födsel är jag 63, när jag är 2 har jag ökat till 79, vid 3 är jag 90 och när jag är 3 år och 244 dagar spränger jag enmetersgränsen. Mellan 4 och 5 växer jag 7 centimeter, de följande åren 6, 6, 5, 4, 6, 5, 3, och 4. Vid 13 är jag 159 centimeter, året efter har jag ökat radikalt och är plötsligt 167. Nästa år ökar jag ännu mer och blir 179. Nästa år växer jag 3 centimeter, året därpå 2 centimeter, sedan 2 ytterligare. Sedan avtar mitt växande påtagligt och jag blir endast någon halvcentimeter längre. Mellan 25 och 35 står jag enligt mina mätningar helt stilla. Mellan 35 och 38 ökar jag överraskande med sammanlagt 8 millimeter. Mitt trettionionde år krymper jag 3 millimeter. Mitt fyrtionde krymper jag 2 millimeter. De därpå följande åren krymper jag 2, 2, 1, respektive 1 millimeter. 45 år gammal går jag in i en ny fas och krymper (sannolikt beroende på en svår och utdragen sjukdom) hela 6 millimeter, året därpå har jag krympt ytterligare något och mäter 183 centimeter i strumplästen. Mellan 47 och 55 börjar jag växa igen, i genomsnitt en halv millimeter per år. 55 år gammal tar jag ett stort kliv upp mot himlen och växer 14 centimeter, mitt femtiosjätte år på jorden innebär en nästan lika stor ökning och 57 år gammal mäter jag hela 219 centimeter. Året därpå förlorar jag nästan 30 centimeter i höjd och nästa år 25. De fem följande åren krymper jag 15, 12, 12, 18, respektive 22 centimeter. När jag 65 år gammal går i pension mäter jag endast 85 centimeter. Två år senare har jag blivit ytterligare 34 centimeter kortare och tangerar den längd jag hade när jag föddes. De nästföljande åren halveras min längd och vid 70 fyllda är jag bara 25 centimeter. Vid 72 har jag krympt ytterligare 24 centimeter och under en regnig sommar utgör min totala längd endast en halv centimeter innan jag äntligen kommer igång igen och femfaldigt dubblerar min längd på tre år. Jag mäter alltså vid 76 års ålder 2,5 centimeter och växer under den följande femårsperioden 2, 3, 1, 4, respektive 2 millimeter. Nästa år blir dock radikalt annorlunda och jag kommer att växa drastiska 3000%, vilket vill säga 1 meter och 11 centimeter. Året därpå mer än trefaldigas min längd och vid 84 år växer jag 34 meter. Det därpå följande året krymper jag 45 meter och under en skräckinjagande sportlovsvecka mäter jag ohyggliga minus 11 meter. Sedan växer jag ifatt alltihop och jag slutar mina dagar, 88 år gammal, på min ideala längd, 24 centimeter, det vill säga sträckan mellan min mors bröstvårtor.
from: Block
Audio production: OEI
IK GROEI
holandês
Eerst groei ik heel snel, bij mijn geboorte ben ik 51 centimeter, later word ik snel 52, 53, 54, 55 en 56 centimeter. 1 jaar na mijn geboorte ben ik 63, als ik 2 ben ik opgeschoten tot 79, als ik 3 jaar ben, ben ik 90 en als ik 3 jaar en 244 dagen ben, doorbreek ik de één-metergrens. Tussen 4 en 5 groei ik 7 centimeter, de volgende jaren 6, 6, 5, 4, 6, 5, 3 en 4. Als ik 13 ben, ben ik 159 centimeter, het jaar daarna ben ik radicaal opgeschoten en ben ik opeens 167. Het jaar erop neem ik nog meer toe en word 179. Het volgende jaar groei ik 3 centimeter, het jaar erop 2 centimeter, dan nog 2. Daarna neemt mijn groei merkbaar af en word ik maar een halve centimeter langer. Tussen mijn 25e en 35e sta ik volgens mijn metingen helemaal stil. Tussen mijn 35e en 38e neem ik verrassend genoeg in totaal met 8 millimeter toe. In mijn negenendertigste jaar krimp ik 3 millimeter. In mijn veertigste krimp ik 2 millimeter. De daarop volgende jaren krimp ik respectievelijk 2, 2, 1 en 1 millimeter. 45 jaar oud ga ik een nieuwe fase in en krimp (waarschijnlijk veroorzaakt door een zware en langdurige ziekte) zelfs 6 millimeter, het jaar daarop krimp ik nog een beetje en ben ik 183 centimeter op kousenvoeten. Tussen mijn 47e en 55e begin ik weer te groeien, gemiddeld een halve millimeter per jaar. Op mijn 55e zet ik een flinke stap richting de hemel en groei 14 centimeter, mijn zesenvijftigste jaar op aarde brengt een bijna even grote toename en 57 jaar oud ben ik zelfs 219 centimeter lang. Het jaar daarop verlies ik bijna 30 centimeter aan lengte en het volgende jaar 25. De vijf volgende jaren krimp ik respectievelijk 15, 12, 12, 18 en 22 centimeter. Als ik met mijn 65e met pensioen ga, ben ik nog maar 85 centimeter lang. Twee jaar later ben ik nog 34 centimeter korter geworden en ben ik even lang als toen ik geboren werd. De jaren daarop halveert mijn lengte en als ik de 70 bereik, ben ik nog maar 25 centimeter. Op de leeftijd van 72 ben ik nog 24 centimeter gekrompen en tijdens een regenachtige zomer telt mijn totale lengte slechts een halve centimeter voordat ik eindelijk weer op gang kom en mijn lengte in drie jaar vervijfvoudig. Als ik de leeftijd van 76 heb bereikt, ben ik dus 2,5 centimeter en groei in de daaropvolgende periode van vijf jaar respectievelijk 2, 3, 1, 4 en 2 millimeter. Het jaar daarop is echter radicaal anders en groei ik maar liefst 3000%, wat neerkomt op 1 meter en 11 centimeter. Het jaar daarop verdrievoudigt mijn lengte ruim en op mijn 84e groei ik 34 meter. Het jaar erna krimp ik 45 meter en tijdens een angstaanjagende voorjaarsvakantie is mijn lengte een nare min 11 meter. Daarna haal ik alles weer in en ik eindig mijn dagen, 88 jaar oud, op mijn ideale lengte van 24 centimeter, dat wil zeggen, de afstand tussen mijn moeders tepels.
deze vertaling verschijnt in Ik wilde dichter zijn, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2019.
this translation will be published in Ik wilde dichter zijn, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2019.