Liesbeth Huijer 
Translator

on Lyrikline: 24 poems translated

from: norueguês, sueco to: holandês

Original

Translation

[Brua er kvitleg, morkna, er eg framleis redd for elva under]

norueguês | Ingrid Storholmen

Brua er kvitleg, morkna, eg er redd for elva under
Det er nokon som går forbi meg mykje fortare. Langt framme
ser eg ei lita jente, ho står og vinkar. Brått skjøner eg
at ho ventar på meg at ho har stått her ei stund, kika
etter meg, det er godt eg slapp å leite, eg ville aldri
funne deg åleine. Ho liknar. Eg vil gi henne noko
men eg har ingenting som er fint nok. Ho svarar meg ikkje
tek berre fram ein istapp frå sekken, og eg veit eg må gjere meg varm
at ho vil stikke meg heilt til han brånar

© Ingrid Storholmen
from: Krypskyttarloven
Oslo: Aschehoug, 2001

[De brug is wittig, vermolmd, ben ik nog altijd bang voor de rivier]

holandês

De brug is wittig, vermolmd, ben ik nog altijd bang voor de rivier

Iemand loopt me veel sneller voorbij. In de verte

zie ik een klein meisje, ze staat te zwaaien. Opeens snap ik

dat ze op mij wacht dat ze er al een tijdje staat, me

opwachtte, het was fijn dat ik niet hoefde te zoeken, ik zou je

alleen nooit hebben gevonden. Ze lijkt. Ik wil haar iets geven,

maar ik heb niets dat goed genoeg is. Ze geeft geen antwoord

haalt slechts een ijspegel uit haar rugzak en ik weet dat ik me warm moet maken

dat ze me zal blijven steken totdat hij smelt

Vertaling: Liesbeth Huijer, met dank aan Lisette Keustermans

[I etterkant av ein nyfødt]

norueguês | Ingrid Storholmen

I etterkant av ein nyfødt
ein rest av hjartet, vinterfarga
som slektning å gjenta kvarandre
omtrent tydeleg
Når isen er kald
er isen vakker
det var min vinter og
eg græt om eg vil det
Med fostrets vissheit:
Du er barnet eg skulle ha vore
panna mot glaset
for trongt
Og fontanellen, enno vidopen

© Ingrid Storholmen
from: Krypskyttarloven
Oslo: Aschehoug, 2001

[Na afloop van een pasgeborene]

holandês

Na afloop van een pasgeborene
een restje van het hart, wintergetint
als familie elkaar herhalen
ongeveer duidelijk
Als het ijs koud is
is het ijs mooi
het was mijn winter en
ik huil als ik dat wil
Met de zekerheid van de foetus:
Jij bent het kind dat ik had moeten zijn
mijn voorhoofd tegen het glas
te nauw
En de fontanel, nog wijd open

Vertaling: Liesbeth Huijer, met dank aan Lisette Keustermans

[Du skal finne namnet til snøen]

norueguês | Ingrid Storholmen

Du skal finne namnet til snøen
Eg går frå fonn til fonn, kva heiter du vesle hagl
eg har samla så mange namn, dei er vakre, slik som Tankanama
Lendale, Ormadatina, Finkalatala, Jutipanano, Shibboleth
Eg har skrive  ned namna på lappar, små, kvite lappar
lappane tyt ut av lommene mine, eg ser dei dett ned i snøen
dei er vanskelege å sjå: kvitt i mot kvitt i mot auget mitt
Korleis skal eg skille lappen med namnet frå snøen
men plutseleg finn eg noko, noko som ikkje er namn, ikkje er snø

Dekt av vinter utan å røpe ein einaste farge

© Ingrid Storholmen
from: Krypskyttarloven
Oslo: Aschehoug, 2001

[Je moet de naam van de sneeuw vinden]

holandês

Je moet de naam van de sneeuw vinden
Ik loop van de ene hoop naar andere, hoe heet je klein hageltje
ik heb zoveel namen verzameld, ze zijn mooi, zoals Tankanama
Lendale, Ormadatina, Finkalatala, Jutipanano, Sjibbolet
Ik heb de namen op briefjes geschreven, kleine, witte briefjes
de briefjes puilen uit mijn zakken, ik zie ze in de sneeuw vallen
ze zijn bijna niet te zien: wit in wit in mijn blik
Hoe moet ik het briefje met de naam in de sneeuw herkennen
maar opeens vind ik iets, iets wat geen naam is, geen sneeuw is

Door winter bedekt zonder één enkele kleur prijs te geven

Vertaling: Liesbeth Huijer, met dank aan Lisette Keustermans

[Du er ikkje lenger eit ansikt]

norueguês | Ingrid Storholmen

Du er ikkje lenger eit ansikt
men ein pust
Eg vender meg mot snøen som dekker spora
etter ansiktet ditt i mitt
stille, stille snør eit kvitt alfabet

© Ingrid Storholmen
from: Krypskyttarloven
Oslo: Aschehoug, 2001

[Jij bent geen gezicht meer]

holandês

Jij bent geen gezicht meer
maar een zucht
Ik draai me naar de sneeuw die de sporen bedekt
van jouw gezicht in het mijne
stil, stil sneeuwt een wit alfabet

Vertaling: Liesbeth Huijer, met dank aan Lisette Keustermans

[Isen i isen]

norueguês | Ingrid Storholmen

Isen i isen
snøen i strupen
no gå
ut gå
av ut
reiser gå
ein startar
mørkret dett
i ei uforløyst ro

© Ingrid Storholmen
from: Krypskyttarloven
Oslo: Aschehoug, 2001

[IJs in ijs]

holandês

IJs in ijs
sneeuw in strot
nu ga
weg ga
uit weg
reis weg
men begint
duisternis valt
in een oningeloste rust

Vertaling: Liesbeth Huijer, met dank aan Lisette Keustermans

[Eg ser meg gjennom deg...]

norueguês | Ingrid Storholmen

Eg ser meg gjennom deg, det er kvitare enn narkose
eg vil likne di kvile
slik du let blikket kjenne over jordane og skogane her
over den nysterke, berre snøkamuflasjen
synkande utover mot isbarken
mannen som kryp bort, i skuggen, i vatna
dotter mi, eg sym rundt deg i ærleik
tek deg imot som ei beslutning

© Ingrid Storholmen
from: Krypskyttarloven
Oslo: Aschehoug, 2001

[Ik zie me door jou]

holandês

Ik zie me door jou, het is witter dan narcose
ik wil op jouw rust lijken
zoals je de gronden en bossen met je blik aftast
over de nieuwkrachtige, slechts de sneeuwcamouflage
omlaag glooiend naar de ijsschors
de man die wegkruipt, in de schaduw, in de meren
mijn dochter, ik zwem in eerliefde om je heen
verwelkom je als een besluit

Vertaling: Liesbeth Huijer, met dank aan Lisette Keustermans

epilog: opp av jorda

norueguês | Ruth Lillegraven

den evige tida
som gras på hesa
som garn på spolen
som sirkelen kring
månen, rundt og
rundt

for alt som skjer
har skjedd før

og alt som skjer
skal skje igjen

alt fell i fjorden

himmelen
fjella, lyset
blått i blått
grått i grått
vått i vått
alt i alt

men all
denne steinen
som ein gong
yngla fram
kvar vart
han av

husa har
fått fargar

gule kvite raude
brune grøne blå

og under jorda
ei ny spire

gjennom molda
gjennom molda

mot lyset
mot lyset

© Ruth Lillegraven & Tiden Norsk Forlag
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019

EPILOOG: UIT DE AARDE

holandês

de eeuwige tijd
als gras op het hooirek
als garen op de spoel
als de cirkel om
de maan, rond en
rond

want alles wat gebeurt
is eerder gebeurd

en alles wat gebeurt
zal weer gebeuren

alles valt in de fjord

de hemel
de bergen, het licht
blauw in blauw
grauw in grauw
nat in nat
alles in alles

maar al
dat steen
dat ooit
is uitgebroed
waar is het
gebleven

de huizen hebben
kleuren gekregen

gele witte rode
bruine groene blauwe

en onder de aarde
een nieuwe kiem

door de aarde
door de aarde

naar het licht
naar het licht

Vertaling: Liesbeth Huijer
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018

den tapte fuglen

norueguês | Ruth Lillegraven

så kjem
nye dagar
og nye bøker

har du høyrt
om dodofuglen
seier eg til abelone
ho sit med blikket
i fanget, seier
ikkje noko

har du høyrt
om dodofuglen
seier eg igjen

no ser ho på meg

nei, seier ho

eg har lese om han
seier eg, lese om han
i den nye boka
frå knut

dodofuglen
levde på mauritius
ei øy i det indiske havet

eit stort nebb hadde han

eit stort hovud
eit bankande hjarte
og små, ubrukelege
venger

kunne slett ikkje fly
kunne knapt gå

han som ein gong
må ha kome til øya
gjennom lufta

høgt oppe må han
ha sveva

før han blei så stor
og klumpete

så ute av stand
til å lette

men eit liv hadde han
eit liv som var hans

og skogen
med sine salar
og salongar
var hans

til menneska
kom til øya med
griser og apar
og rotter

alle var dei sterkare
enn han

snart var skogen hans
øydelagd

ingenstad var det
å gøyme seg

og ikkje kunne han
flyge derifrå

sidan har det gått
to hundre år

to hundre år der
ingen har sett
dodofuglen

© Ruth Lillegraven & Tiden Norsk Forlag
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019

DE VERLOREN VOGEL

holandês

dan komen er
nieuwe dagen
en nieuwe boeken

heb je gehoord
van de dodovogel
vraag ik aan abelone
ze heeft haar blik
op haar schoot gericht
zegt niets

heb je gehoord
van de dodovogel
vraag ik weer

nu kijkt ze naar me

nee, zegt ze

ik heb erover gelezen
zeg ik, over hem gelezen
in het nieuwe boek
van knut

de dodovogel
leefde op mauritius
een eiland in de indische oceaan

een grote snavel had hij

een grote kop
een kloppend hart
en kleine, nutteloze
vleugels

kon helemaal niet vliegen
kon nauwelijks lopen

hij moet ooit
door de lucht
naar het eiland zijn gekomen

hoog in de lucht moet hij
hebben gezweefd

voordat hij zo groot
en plomp werd

en niet meer in staat
om weg te vliegen

maar hij had een leven
een leven dat van hem was

en het bos
met zijn zalen
en salons
was van hem

totdat de mens
naar het eiland kwam met
varkens en apen
en ratten

allemaal waren ze sterker
dan hij

al gauw was zijn bos
vernietigd

nergens kon hij
zich verbergen

en hij kon ook niet
wegvliegen

sindsdien is er
tweehonderd jaar verstreken

tweehonderd jaar waarin
niemand de dodovogel
heeft gezien

Vertaling: Liesbeth Huijer
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018

konglene opnar seg

norueguês | Ruth Lillegraven

eg er eit blad

eit lite blad som
held oppe treet

slik treet held
oppe himmelen

slik treet først held
og sidan slepper
konglene

slik konglene først
er lukka om seg sjølve
men så opnar seg

brettar ut sine skjel
slepper sine frø

og slik konglene
opnar handflatene
mot himmelen og
seier: berre kom

berre kom
alt som vil kome

kom, alt som
lyt kome

kom, himmel
kom som vatn
kom som snø
kom som vind
mellom fingrane
mine

slik seier eg
kom hit, himmel

lat konglene opne seg
og kome til meg

lat bøkene opne seg
opne sine sider og
kome til meg

lat alt berre kome

lat alt berre skje

© Ruth Lillegraven & Tiden Norsk Forlag
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019

DE DENNENAPPELS OPENEN ZICH

holandês

ik ben een blad

een blaadje dat
de boom overeind houdt

zoals de boom
de hemel overeind houdt

zoals de boom eerst
de dennenappels vasthoudt
en ze dan loslaat

zoals de dennenappels eerst
om zichzelf gesloten zijn
maar zich dan openen

hun schubben uitvouwen
en hun zaden loslaten

en zoals de dennenappels
hun handpalmen
naar de hemel openen en
zeggen: kom maar

kom maar
alles wat zal komen

kom, alles wat
moet komen

kom, hemel

kom als water
kom als sneeuw
kom als wind
tussen mijn
vingers

zo zeg ik
kom hier, hemel

laat de dennenappels zich openen
en tot mij komen

laat de boeken zich openen
hun bladzijden openen en
tot mij komen

laat alles maar komen

laat alles maar gebeuren

Vertaling: Liesbeth Huijer
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018

året 1877

norueguês | Ruth Lillegraven

slik ein tørr sommar det blei
høyet voks ikkje, no kjem hausten
med sprengkulde og utan snø, folk dett
på hålka, slår seg helselause, i februar 1877
snør det endeleg, snør og snør oppå meter med
tele, i fire veker laver det ned, dag og natt, mars
kjem og går på same vis, første april har me nesten
ein meter, aldri har me sett så mykje snø her, så nær
sjøen, så blir det ikkje vår, så blir det ikkje såing, ikkje
før i slutten av mai, først langt uti juni kjem dyra ut av
vinterbåsane og i heimehagen, der går dei og svelt, og
fleire av dei beste må me slakte, kornlagera må me
tømme, tre dagar i veka må nils på markeskog
bjørnen har lagt seg over meg i full tyngd
føtene mine ligg her berre, og hendene
mine, alt visnar, blir tynt og skjørt
som det siste haustlauvet

© Ruth Lillegraven & Tiden Norsk Forlag
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019

HET JAAR 1877

holandês

wat een droge zomer werd het
het hooi groeide niet, nu komt de herfst
met barre kou en zonder sneeuw, mensen
glijden uit op het ijs, vallen lelijk, in februari 1877
sneeuwt het eindelijk, het sneeuwt en sneeuwt bovenop
meters bevroren grond, vier weken daalt het neer, dag en
nacht, in maart is het hetzelfde liedje, op 1 april ligt er bijna
een meter, nog nooit hebben we hier zoveel sneeuw gezien, zo
dicht bij de zee, de lente laat op zich wachten, pas eind mei
kan er gezaaid worden, pas ver in juni kunnen de dieren hun
winterstal uit en de wei in, daar lopen ze honger te lijden en
we moeten een paar van de beste slachten, de graanvoorraad
gaat erdoorheen, drie dagen per week moet nils naar de
bosweiden, de beer is met zijn volle gewicht op me gaan
liggen, mijn voeten liggen daar maar en mijn handen
alles verlept, wordt dun en broos zoals het
laatste herfstloof

Vertaling: Liesbeth Huijer
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018

draumen

norueguês | Ruth Lillegraven

så ei natt
eg ligg der og
drøymer og døser
då kjem far min
gode far min
til meg

endre, seier han
eg skulle hatt att
skøytet på garden

men du far, seier eg
du treng vel ikkje det
der du er

nei, seier han, men eg
tenkjer slik på ho signe
syster di

du kjem deg jo ikkje
opp att

du er som far min
du klarar det ikkje

no lyt du
sleppe taket
så ikkje garden
går ned med deg

dette seier han
så blir han borte
så vaknar eg og
får ikkje sove
tenkjer og
tenkjer

neste dag tilbyr eg
signe og nils garden

etter litt tid
kjøper dei han
mot avtalt sum
og lovnad om kår

så får me bli her
abelone og eg

men eg veit at
eg ikkje lenger
er som far

så kven er
eg no

© Ruth Lillegraven & Tiden Norsk Forlag
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019

DE DROOM

holandês

dan als ik op een nacht
lig te dromen
en te doezelen
komt mijn vader
mijn goede vader
bij me

endre, zegt hij
je moet me de eigendomsakte
teruggeven

maar vader, zeg ik
die heb je toch niet nodig
waar je nu bent

nee, zegt hij, maar ik
denk veel aan signe
je zus

jij staat toch niet
meer op

je bent zoals mijn vader
dat krijg je niet voor elkaar

nu moet je
loslaten
zodat de boerderij
niet ook ten onder gaat

dat zegt hij
dan verdwijnt hij
dan word ik wakker en
kan niet meer slapen
ik denk en
denk

de volgende dag bied
ik signe en nils de boerderij aan

na een tijdje
kopen ze hem
voor een afgesproken bedrag
en de belofte dat we mogen blijven

dan hoeven we niet weg
abelone en ik

maar ik weet dat
ik niet meer
zoals vader ben

dus wie ben
ik nu

Vertaling: Liesbeth Huijer
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018

bjørnedans

norueguês | Ruth Lillegraven

så ein sundag
i raud morgondis
kjem ein annan slags
bjørn til bygda nede
på kaien

russisk er han
men blir leia i land
av to italienske menn

tauet har dei festa
i ein ring i nasen hans

å, du store brunbjørn
så blakk på bringa
kva skal du her

danse skal du visst
svinge deg i kring
og stå på to

alt dei ber deg om
skal du gjere

og folk
stimlar og stirer
hoiar og gaular

den eine
etter den andre
vil bryne seg på
framandbjørnen

sjur i oppetun
lars i utetun og
hans i midttun

dei gjev seg i kast
bryt og bender

bjørnen står der
så høgreist

læst som han
kan overvinnast

legg så den eine
etter den andre
i bakken

der ligg dei
skrattar og ler
veit ikkje betre

ikkje tenkjer dei
på folkedrepo

ikkje tenkjer dei
på trollskap og
mannebjørn

nei, dei dillar
dullar og dansar
med bjørnebeistet
som var han ein sau

berre eg ser
dei spisse tennene
det raude i auga

berre eg høyrer han
knurre og kvese så
hesleg og håst

du, endre, seier dei
du har alltid vore så sterk
du må då kunne ta bjørnen
ja, endre, ta han no, seier dei

og visst drap far min bjørn
far min drap folkedrepo, og
farbror min drap isbjørn
gjorde skinnet til sitt

men eg
står her berre

bjørnen har
sett klørne i huda mi
og tennene i ledda mine
gnafsar og gneg på hofte
og olboge, skulder og
handledd og fingrar

og ingen ser
og ingen høyrer

nei, her har ingen
trolla mann i bjørn

her har nokon
trolla bjørn i mann

her har nokon
trolla bjørn
i meg

© Ruth Lillegraven & Tiden Norsk Forlag
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019

BERENDANS

holandês

dan op een zondag
in rode ochtendmist
komt er een ander soort
beer aan op de steiger
in het dorp

russisch is hij
maar wordt aan land geleid
door twee italiaanse mannen

het touw hebben ze vastgemaakt
aan een ring in zijn neus

o, grote bruine beer
met je vale borst
wat doe je hier

dansen moet je
rondjes draaien
en op twee poten staan

alles wat ze je vragen
zal je doen

en de mensen
drommen en staren
loeien en brullen

de een
na de ander
wil zich meten met
de vreemde beer

sjur van de bovenhof
lars van de buitenhof en
hans van de middenhof

ze storten zich op de beer
worstelen en knokken

de beer staat daar
zo groot en statig

doet alsof hij
overwonnen kan worden

werkt dan de een
na de ander
tegen de grond

daar liggen ze
ze schateren en lachen
weten niet beter

zij denken niet
aan de mensendoder

zij denken niet
aan tovenarij en
mannenberen

nee, ze stoeien
spelen en springen
met het berenbeest
alsof hij een schaap was

alleen ik zie
de scherpe tanden
het rood in zijn ogen

alleen ik hoor hem
zo lelijk en hees
grommen en brommen

hé, endre, zeggen ze
jij was altijd zo sterk
jij moet de beer aankunnen
ja, endre, pak hem nou, zeggen ze

en mijn vader doodde inderdaad een beer
mijn vader doodde de mensendoder en
mijn oom doodde een ijsbeer
en nam hem zijn vel af

maar ik
sta hier maar

de beer heeft
zijn klauwen in mijn vel gezet
en zijn tanden in mijn gewrichten
knabbelt en kauwt op mijn heup
en ellebogen, schouders en
polsen en vingers

en niemand ziet het
en niemand hoort het

nee, hier heeft niemand
een man in een beer getoverd

hier heeft iemand
een beer in een man getoverd

hier heeft iemand
een beer
in mij getoverd

Vertaling: Liesbeth Huijer
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018

stilla er ei sky

norueguês | Ruth Lillegraven

barnet er i alt

og far min

med bjørnekreftene
har han reist seg

slik kornet
reiser seg etter vinden
sivet reiser seg etter bølgja
og blomen etter regnet

no går han atter fremst
lagar hol i bakken
med spettet

så kjem eg
skal setje staurane nedi
så det blir hes, så det blir fôr
så alt blir slik det skal vere

hadde eg berre klart
å halde staurane

kva er det med deg
seier far

ikkje noko, seier eg

noko er det, seier far
det ser eg jo

lenge teier eg
alt skjelv og renn vekk

det er eit dyr i meg, seier eg

det et på hendene mine
glefser og bit

ilt gjer det, og veik vert eg
veikare enn morpoteta
om hausten

og no er det far som teier

stilla blir ei sky der på åkeren

då har du vel ilt andre stader også
seier han til sist

styggedommen går vel i blodet
slik styggedom gjerne gjer

bjørnen går i deg
slik han gjekk i meg

leagikt, seier me her

revmatisme
seier dokterane

same elendet er det

før i tida hadde dei
sett igler på deg, eller
opna ei åre, tappa blod

han karl bror var så flink
med sjuke dyr

det visste folk

så var han her
då sende dei bod
på han, til alle tider
og frå alle grender

for ingen kunne
roe redde dyr som han
ingen kunne stoppe blod
som han, aldri vart det
verk i sår han stelte

også folk
hjelpte han

sjuke og skadde

berre meg kunne han
ikkje hjelpe

for mot dette finst inga hjelp

men hugs at det gjer berre så ilt
som du vil det skal gjere

så ta no saga, stauren og sigden

og gjer det du skal

hugs at alt kan du gjere
og alt kan du vere

© Ruth Lillegraven & Tiden Norsk Forlag
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019

DE STILTE IS EEN WOLK

holandês

het kind is in alles

en mijn vader

met zijn berenkrachten
is hij opgestaan

zoals het koren
zich opricht na de wind
het riet zich opricht na de golf
en de bloem na de regen

nu loopt hij weer voorop
maakt gaten in de grond
met de breekstang

daarna kom ik
om de stokken erin te zetten
zodat het een hooirek wordt en voer wordt
zodat alles wordt zoals het moet zijn

als ik tenminste
de stokken vast had kunnen houden

wat is er met je
vraagt vader

niets, zeg ik

er is iets, zegt vader
dat zie ik toch

lang zwijg ik
alles trilt en vloeit weg

er zit een beest in me, zeg ik

het vreet aan mijn handen
hapt en bijt

het doet pijn en ik word zwak
zwakker dan de pootaardappel
in de herfst

en nu is het vader die zwijgt

de stilte wordt een wolk daar op de akker

dan heb je vast ook op andere plekken pijn
zegt hij uiteindelijk

dat kwaad zit zeker in je bloed
zoals wel vaker met het kwaad

de beer zit in je
zoals hij in mij zat

reumatiek, noemen we het hier

artritis
zeggen de artsen

het is dezelfde ellende

vroeger zouden ze
bloedzuigers op je zetten, of
een aderlating doen

mijn broer karl was heel goed
met zieke dieren

dat wisten mensen

als hij hier was
lieten ze hem
bij nacht en ontij
naar alle gehuchten komen

want niemand kon
bange dieren zo kalmeren als hij
niemand kon een bloeding stoppen
als hij, nooit raakte een wond
die hij verbond ontstoken

ook mensen
hielp hij

zieken en gewonden

alleen mij kon hij
niet helpen

want hiertegen helpt niets

maar vergeet niet dat het slechts zoveel pijn doet
als jij wil dat het doet

dus neem nu de zaag, de stok en de sikkel

en doe wat je moet doen

vergeet niet dat je alles kunt doen
en alles kunt zijn

Vertaling: Liesbeth Huijer
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018

på blåhavet

norueguês | Ruth Lillegraven

det er
haust i skogen

snart skal han sove
så stille og svart

men enno bølgjar
og blafrar og blør han

så ein morgon ligg det der

eit slør av spindelvev
og skogskodde mellom
alt som har vore og
alt som skal kome

alt som skal rotne
og alt som skal gro

det glitrar og glimer
og berre er

ikkje skal ein vere
åleine langt til skogs

både bjørn og huldrefolk
kan ein treffe på

ei heller skal ein gå
berre for å gå

nei, eit ærend lyt ein ha
hogge, jakte, sanke

sjølv leitar eg etter
ei bortkomen søye

eg går og går
medan skogen dreg
sitt grøne, raslande
slep etter seg

til også eg er
grøn og raslande

til skogen er eg
og eg er skogen

og her finst ikkje
regnrasle eller
trolltusle

her finst berre
sagasus og svartsol
og strå så høge som
mannen sjølv

eg går og går

og slik konglene
opnar seg

slik opnar skogen seg
lag på lag

til eg kjem til ei glenne

der blømer blå blomar
sjølv i september

aldri før har eg vore nett her

aldri har eg sett
desse blomane
så blå og små

saman blir dei
til den vakraste
sommardagsfjord

eg ser
kring meg
og vassar uti

legg meg på rygg
kikar opp i himmelen

haslegreiner tynne
som fars blodårer

grønt lav som
storkna skyer

trekronene
som kjerrehjul
rundt og rundt

så byrjar eg
symje av garde
på blåhavet

© Ruth Lillegraven & Tiden Norsk Forlag
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019

OP DE BLAUWE ZEE

holandês

het is
herfst in het bos

binnenkort zal het slapen
zo stil en zwart

maar nu ruist
en ritselt en ruit het nog

en op een ochtend ligt het er

een sluier van spinnenweefsel
en bosmist tussen
alles wat is geweest en
alles wat zal komen

alles wat zal rotten
en alles wat zal groeien

het glinstert en glimt
en is gewoon

je moet niet in je eentje
diep het bos in gaan

zowel beren als bosnimfen
kun je tegenkomen

ook moet je niet gewoon wandelen
om te wandelen

nee, je moet een doel hebben
hakken, jagen, plukken

zelf zoek ik naar
een verloren ooi

ik loop en loop
terwijl het bos zijn
groene, ruisende sleep
achter zich aan trekt

tot ook ik
groen en ruisend ben

tot het bos mij is
en ik het bos ben

en er is hier geen
regengesuis of
trolgeruis

hier is slechts
sageruis en zwartzon
en het gras is
manshoog

ik loop en loop

en zoals de dennenappels
zich openen

zo opent het bos zich
laag na laag

tot ik bij een open plek kom

daar bloeien blauwe bloemen
in september nog

nooit eerder ben ik precies hier geweest

nooit heb ik
deze bloemen gezien
zo blauw en klein

samen vormen ze
de mooiste
zomerdagsfjord

ik kijk
om me heen
en waad erin

ga op mijn rug liggen
kijk omhoog naar de hemel

hazelaartakken zo dun
als vaders aderen

groen korstmos als
gestolde wolken

de boomkruinen
als wagenwielen
rond en rond

dan zwem ik
de blauwe zee in

Vertaling: Liesbeth Huijer
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018

overtakinga

norueguês | Ruth Lillegraven

så er tida inne, garden
med lut og lunnende, ein
hest, fem kyr, ti sauer og to
griser, løe og stabbur, kjerre og
slede, utmark og innmark, båt og
naust, vert skriven over på meg, så
er han min, så er han mi plikt, og eg
høgg og hamrar og ryddar og byggjer
og vaktar og vernar, eg er på åkrane og
bakkane, i skogen og floren og fjøset, er
der ved morgongry og kveldsglo, månen
i ny og månen i ne, igjen og igjen, gult skal
kornet vere, men ikkje for gult, moge, men
ikkje for moge, handa og kornet og sigden
samle og skjere, og under bjørka, der står
far min, besten hans, far hans og besten
hans, alle står dei med armane over
brystet og nikkar det vesle nikket
sitt, for eg er son til svein, og
han er det eg skal vere

© Ruth Lillegraven & Tiden Norsk Forlag
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019

DE OVERNAME

holandês

dan is het tijd, de boerderij
met alle have en goed, een paard
vijf koeien, tien schapen en twee
varkens, hooiberg en schuur, kar en
slede, velden en weiden, boot en boothuis
wordt op mijn naam gezet, dan is ze van mij
dan is het mijn plicht en ik hak en hamer en
sjouw en bouw en bewaak en bescherm, ik ben op
de akkers en de hellingen, in het bos en de stal en het
kot, ben er in het ochtendgloren en in het avondrood
bij wassende en afnemende maan, steeds weer, geel moet
het koren zijn, maar niet te geel, rijp, maar niet te rijp
de hand en het koren en de sikkel, grijpen en snijden
en onder de berk, daar staat mijn vader, zijn opa, zíjn
vader en zíjn opa, allemaal staan ze daar met hun
armen over elkaar en knikken hun korte knikje
want ik ben zoon van svein en dat is
wie ik moet zijn

Vertaling: Liesbeth Huijer
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018

måne i ny

norueguês | Ruth Lillegraven

den evige tida
seier dei gamle
under bjørka

som gras på hesa
som garn på spolen
som sirkelen kring
månen, rundt og
rundt

for alt som skjer
har skjedd før

og alt som skjer
skal skje igjen

i æva kan
ingenting endrast

i æva finst
ingen inngang

og ingen utgang
og alt har si tid

å fødast har si tid
å døy har si tid

å så har si tid
å hauste har si tid

og om linerla hoppar
rundt plogen

om gauken kjem tidleg
eller skjora byggjer høgt

då blir det velstand
då vil åkerhøna skrike
godt kodn, vel skjert
godt kodn, vel skjert

alt det skal gå godt med
lyt gjerast på veksande måne

leggje korn i jorda skal du gjere
i ny måne

treskje skal du også gjere
ved veksande måne

ku skal ikkje leiast til okse
ved minkande måne

men kalv
fødd ved nymåne
han får gjerne leve

mest ull får du om
du klipper sauen i ny

og om skogen fell i ny
ja, då stig sevja sterkare
og ny skog kjem raskare

gras og blomar er
ein heilagdom

gras og blomar
er som gull

så aldri vasse i graset
eller rive opp blomar
fånyttes

dette lyt du hugse
dette lyt du følgje

© Ruth Lillegraven & Tiden Norsk Forlag
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019

NIEUWE MAAN

holandês

de eeuwige tijd
zeggen de ouden
onder de berk

als gras op het hooirek
als garen op de spoel
als de cirkel om
de maan, rond en
rond

want alles wat gebeurt
is eerder gebeurd

en alles wat gebeurt
zal weer gebeuren

in de eeuwigheid
kan niets worden veranderd

in de eeuwigheid
is er geen ingang

en geen uitgang

en er is een tijd voor alles

er is een tijd voor geboren worden
er is een tijd voor sterven

er is een tijd voor zaaien
er is een tijd voor oogsten

en als de kwikstaart
om de ploeg hupt

als de koekoek vroeg komt
of de ekster hoog bouwt

dan volgt er welvaart
dan zal de patrijs schreeuwen
goed graan, mooi gemaaid
goed graan, mooi gemaaid

alles wat goed moet gaan
moet bij wassende maan gebeuren

graan zaaien moet je
bij nieuwe maan doen

dorsen moet je ook
bij wassende maan doen

de stier moet de koe niet
bij afnemende maan dekken

maar bij nieuwe maan
geboren kalveren
overleven het eerder

de meeste wol krijg je als je
het schaap bij nieuwe maan scheert

en als je bomen velt bij nieuwe maan
ja, dan stijgt het sap sneller
en komen er sneller nieuwe op

gras en bloemen zijn
een heiligdom

gras en bloemen
zijn als goud

dus waad nooit zomaar
door het gras
en ruk geen bloemen af

dat moet je onthouden
daar moet je je aan houden

Vertaling: Liesbeth Huijer
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018

her skal eg vere

norueguês | Ruth Lillegraven

eg var den første
eg skal bli den siste

eg skal vere
det som brenn
og det som renn
det som lettar og
det som landar

eg skal rydde
og byggje

hauste og så

svinge sigd
og hesje høy

slipe ljå og
vende jord

ja, her skal eg
vere og gjere
og bere

bere stein og
staur og slakt
bror og mor
og far

aldri som besten

nei, aldri som han

men alltid som far

eg ser det no, som
var det eit guds lys

at sigden og ljåen

molda og vatnet
himmelen og elden

alt dette skal
vere mitt

alt dette skal
vere eg

© Ruth Lillegraven & Tiden Norsk Forlag
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019

HIER ZAL IK ZIJN

holandês

ik was de eerste
ik zal de laatste zijn

ik zal
dat wat loopt zijn
dat wat brandt
dat wat opvliegt en
dat wat landt

ik zal sjouwen
en bouwen

oogsten en zaaien

mijn sikkel zwaaien
en hooi drogen

mijn zeis slijpen
en aarde spitten

ja, hier zal ik
zijn en doen
en dragen

stenen en stokken
en slachtvlees sjouwen
broer en moeder
en vader

nooit zoals opa

nee, nooit zoals hij

maar altijd zoals vader

ik zie dat nu, alsof
het een godslicht was

dat de sikkel en de zeis

de aarde en het water
de hemel en het vuur

dit alles zal
van mij zijn

dit alles zal
ik zijn

Vertaling: Liesbeth Huijer
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018

konglene

norueguês | Ruth Lillegraven

konglene
gøymer eg bak
hengjerøtene i bakken
under hella over bekken
i det tomme skjorereiret

alt kan dei gjere
alt kan dei vere

sauer og griser
høner og hanar
fisk og fugl

dei kan
hoppe og hinke
syngje og snakke
bere og bysse

dei kan vere
syster og bror
far og mor

© Ruth Lillegraven & Tiden Norsk Forlag
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019

DE DENNENAPPELS

holandês

de dennenappels
verstop ik achter
de boomwortels in de grond
onder de steen over de beek
in het lege eksternest

alles kunnen ze doen
alles kunnen ze zijn

schapen en varkens
hennen en hanen
vissen en vogels

ze kunnen
huppelen en hinkelen
kwelen en kwebbelen
zwieren en zwaaien

ze kunnen
zus en broer
vader en moeder zijn

Vertaling: Liesbeth Huijer
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018

mor og far

norueguês | Ruth Lillegraven

mor mi
er smeltesol
og smørblom

far er gamalgran
og sveveørn

svingar sigd og
hesjar høy

sliper ljå og
vender jord

dette må du gjere
dette må du vere
seier han

berre slik
kan berg og båre
og fjell og fjøre
framleis vere
vårt

framleis vere
du og eg

© Ruth Lillegraven & Tiden Norsk Forlag
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019

MOEDER EN VADER

holandês

mijn moeder
is smeltzon
en boterbloem

vader is reuzenspar
en zweefarend

zwaait sikkel en
hooit gras

slijpt zeis
en spit aarde

dit moet je doen
dit moet je zijn
zegt hij

alleen zo
kunnen rotsen en golven
en bergen en stranden
van ons
blijven

jou en mij
blijven

Vertaling: Liesbeth Huijer
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018

prolog: all denne steinen

norueguês | Ruth Lillegraven

alt fell
i fjorden
himmelen
fjella, lyset
blått i blått
grått i grått
vått i vått
alt i alt

alt fell
i fjorden

vegen
så svingesmal
og steinstabbete

all denne steinen
som ein gong har
yngla fram, i fjøra
i kyrkjemurane
i potetåkeren
kvar kom
han frå

sjølv husa er
grå kjempesteinar

og røyken frå pipene
grå, grå, grå

men så er det
også grøftegraset
risleraslelauvet og
sundagsskyene

snart hit
snart dit

fram og tilbake
fram og tilbake

og under jorda
spira

små grøne fingrar
som strekkjer og
strekkjer seg

gjennom molda
gjennom molda

mørke modermolda

mot lyset
mot lyset

© Ruth Lillegraven & Tiden Norsk Forlag
from: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019

PROLOOG: AL DAT STEEN

holandês

alles valt
in de fjord
de hemel
de bergen, het licht
blauw in blauw
grauw in grauw
nat in nat
alles in alles

alles valt
in de fjord

de weg
zo bochtig smal
door stenen omzoomd

al dat steen
dat ooit aan de kust
is uitgebroed
in de kerkmuren
in het aardappelveld
waar kwam
het vandaan

zelfs de huizen zijn
grote grauwe stenen

en de rook uit de schoorstenen
grauw, grauw, grauw

maar er is
ook het bermgras
het ritselratselloof en
de zondagswolken

nu hierheen
dan daarheen

heen en weer
heen en weer

en onder de grond
de kiem

kleine groene vingertjes
die zich uitstrekken en
uitstrekken

door de aarde
door de aarde

de donkere moederaarde

naar het licht
naar het licht

Vertaling: Liesbeth Huijer
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018

[Tegn sprer seg utover]

norueguês | Marte Huke

Tegn sprer seg utover
som frø i vinden
Er du en parentes
Er du et kolon

Eller et punkt som sprer seg utover
slynger armene ut og
omfavner alt

Vi faller inn og ut
av hverandres form
Vever tanker med hånden

Stemmen overtar i rykk og napp
forsiktig, forsiktig
legges tonen i rommet

Puste,
så vidt
være her

I alt liv
en drift mot en annen
Når du går ut av tiden
får det bristende leddet
de sterke til å holde hardere fast

© Marte Huke & Tiden Norsk Forlag
from: De fire årstidene
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2011
Audio production: Haus für Poesie, 2019

[Tekens verspreiden zich]

holandês

Tekens verspreiden zich
als zaad in de wind
Ben je een haakje
Ben je een dubbele punt
of een punt
 
Of een punt die zich verspreidt
de armen uitslaat en
alles omarmt
 
Ieder woord bestaat
en spaties tussen
woorden
 
We vallen
elkaars vorm in en uit
Weven gedachten met de hand
 
De stem neemt het bij vlagen over
voorzichtig, voorzichtig
wordt de toon in de kamer gelegd
 
Ademen
nauwelijks
hier zijn
 
In al het leven
een drift naar een ander
Als je de tijd uit gaat
zorgt de brekende schakel ervoor
dat de sterke steviger vasthouden

Vertaling: Liesbeth Huijer

UTAN TITEL

sueco | Ulf Karl Olov Nilsson

Du tycker att allt är dåligt men det kommer att bli mycket sämre.
Du tror att du är intelligent men det är du inte.
Du tror att du är intressant men du är tråkig.
Du tror att du är snygg men du är ful.
Du tror att du är snäll men du är elak.
Du säger att du är mobbad men det är du själv som mobbar.
Du tror att du kan prata franska men det kan du inte.
Du tror att du utvecklas och blir bättre men du lär dig ingenting.
Du säger att du är kär men du verkar inte kär.
Du tror att du kommer att bli piggare men det blir tvärtom.
Du säger att du älskar dina barn men det där är bara skitsnack.
Du säger att du ska ta semester men du har slut på semesterdagar.
Du säger att du är hotad men det är du själv som är hotfull.
Du hoppas att du ska tjäna mer pengar men det begriper man ju hur det blir med den saken.
Du tycker att naturen är nedsmutsad men allt kommer att bli ännu skitigare.
Du tycker att världen är orättvis men det är ingenting mot hur det kommer att bli.
Du tycker att hålet i ozonskiktet är stort men det kommer att bli ännu större.
Du tror att du är en bra poet men det är du inte.
Du säger att du ät kåt men det där är bara inbillning.
Du tycker att klimatet är dåligt men det kommer att bli värre.
Du tycker att det är mycket terror och krig men det här är bara början.
Du tycker inte att du är speciellt fet men det är du.
Du säger att du är glad men du verkar inte glad.
Du tror att du lever men du är död.
Du tror att människor gillar dig men det gör dom inte.
Du tror att du är uppskattad på jobbet men egentligen är du helt oduglig.
Du säger att andra är aggressiva men det är du som är aggressiv.
Du tror att du är kul och crazy men i själva verket är du en fjant.
Du tror att du är beläst och klok och skriver bra men du är helt enkelt fullständigt ointressant.

© Ulf Karl Olov Nilsson
from: Synopsis
Audio production: OEI

ZONDER TITEL

holandês

Je vindt dat alles slecht is, maar het wordt nog erger.
Je denkt dat je intelligent bent, maar dat is niet zo.
Je denkt dat je interessant bent, maar je bent saai.
Je denkt dat je knap bent, maar je bent lelijk.
Je denkt dat je lief bent, maar je bent gemeen.
Je denkt dat je Frans spreekt, maar dat kan je niet.
Je zegt dat je verliefd bent, maar je lijkt niet verliefd.
Je zegt dat je van je kinderen houdt, maar dat is gelul.
Je zegt dat je bedreigd wordt, maar je bent zelf bedreigend.
Je vindt dat er veel terreur en oorlog is, maar dit is nog maar het begin.
Je vindt dat het klimaat slecht is, maar het wordt nog veel slechter.
Je vindt dat je niet echt dik bent, maar dat ben je wel.
Je denkt dat je een goede dichter bent, maar dat is niet zo.
Je denkt dat je leeft, maar je bent dood.
Je zegt dat je geil bent, maar dat denk je maar.
Je denkt dat mensen je aardig vinden, maar dat vinden ze niet.
Je zegt dat anderen agressief zijn, maar je bent zelf agressief.
Je denkt dat je cool en crazy bent, maar eigenlijk ben je een sukkel.
Je denkt dat je slim en belezen bent, en goed schrijft, maar je bent gewoon
volstrekt oninteressant.

Vertaling: Liesbeth Huijer

deze vertaling verschijnt in Ik wilde dichter zijn, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2019.
this translation will be published in Ik wilde dichter zijn, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2019.

MED TITEL

sueco | Ulf Karl Olov Nilsson

Jag är hellre glad än ledsen.
Jag har hellre vanlig hosta än lungcancer.
Jag vill helst inte känna mig ensam och övergiven.
Jag är hellre mätt än jag är hungrig.
Det är bättre att vara frisk än att vara sjuk.
Det är bättre att ha två armar och två ben än att inte ha det.
Det är bättre att ha ett arbete än att inte ha det.
Det är bättre att vara rik än att vara fattig.
Det är bättre att vara ung än gammal.
Det är bättre att döda än att bli dödad.
Det är bättre att leva än att inte leva.
Det är bättre att vara smart än att vara dum.
Det är bättre att göra karriär än att inte göra det.
Jag vill inte bli misshandlad och våldtagen.
Jag vill helst inte bli alkoholist.
Jag vill helst inte bli handikappad.
Jag vill att mina relationer till andra människor ska betyda någonting.
Det är bättre att klara av saker än att inte göra det.
Det är bättre att vara man än kvinna.
Det är bättre att vara lång än kort.
Det är bättre att vara omtyckt än att inte vara det.
Alla som inte vill ha barn är konstiga.
Alla som slåss och bråkar är störda.
Det är bättre att ha läst Den gudomliga komedin än att inte ha gjort det.
Det är bra att ha gjort många och långa resor och sett världen.
Jag vill helst kunna njuta av livet.
Det är bättre att vara född i Europa än i Afrika.
Fred är bättre än krig.
Demokrati är bättre än diktatur.
Jag vill inte bli strypt.
Jag vill inte brinna upp.
Jag vill inte drunkna.
Jag vill gärna göra någonting meningsfullt med mitt liv.
Det är bättre att ha gjort mycket än att ha gjort lite.
Jag blir gärna av med min huvudvärk.
Jag är hellre lycklig än olycklig.
Varmt och soligt väder är bättre än kallt och regnigt.

© Ulf Karl Olov Nilsson
from: Synopsis
Audio production: OEI

MET TITEL

holandês

Ik ben liever blij dan verdrietig.
Ik hoest liever gewoon dan dat ik longkanker heb.
Ik wil me liever niet eenzaam en verlaten voelen.
Ik heb liever een voldaan dan een hongerig gevoel.
Het is beter om gezond te zijn dan ziek.
Het is beter om armen en benen te hebben dan er geen te hebben.
Het is beter om werk te hebben dan zonder te zitten.
Het is beter om rijk te zijn dan arm.
Het is beter om jong te zijn dan oud.
Het is beter om te doden dan gedood te worden.
Het is beter om te leven dan om niet te leven.
Het is beter om slim te zijn dan dom.
Het is beter om carrière te maken dan om dat niet te doen.
Ik wil niet mishandeld en verkracht worden.
Ik wil liever geen alcoholist zijn.
Ik wil liever niet gehandicapt zijn.
Ik wil dat mijn relaties met andere mensen iets betekenen.
Het is beter om iets af te handelen dan om dat niet te doen.
Het is beter om een man te zijn dan een vrouw.
Het is beter om lang te zijn dan klein.
Het is beter om geliefd te zijn dan om dat niet te zijn.
Iedereen die geen kinderen wil is raar.
Iedereen die vecht en ruzie maakt is gestoord.
Het is beter om De goddelijke komedie te lezen dan om dat niet te doen.
Het is goed om veel lange reizen te maken en de wereld te zien.
Ik wil het liefst van het leven genieten.
Het is beter om in Europa geboren te zijn dan in Afrika.
Vrede is beter dan oorlog.
Democratie is beter dan dictatuur.
Ik wil niet worden gewurgd.
Ik wil niet verbranden.
Ik wil niet verdrinken.
Ik wil graag iets zinnigs met mijn leven doen.
Het is beter om veel te doen dan weinig.
Ik wil graag van mijn hoofdpijn af.
Ik ben liever gelukkig dan ongelukkig.
Warm en zonnig weer is beter dan koud en regenachtig.

Vertaling: Liesbeth Huijer

deze vertaling verschijnt in Ik wilde dichter zijn, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2019.
this translation will be published in Ik wilde dichter zijn, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2019.

Jag växer

sueco | Ulf Karl Olov Nilsson

Först växer jag väldigt fort, när jag föds är jag 51 centimeter, sedan blir jag raskt 52, 53, 54, 55 och 56 centimeter. 1 år efter min födsel är jag 63, när jag är 2 har jag ökat till 79, vid 3 är jag 90 och när jag är 3 år och 244 dagar spränger jag enmetersgränsen. Mellan 4 och 5 växer jag 7 centimeter, de följande åren 6, 6, 5, 4, 6, 5, 3, och 4. Vid 13 är jag 159 centimeter, året efter har jag ökat radikalt och är plötsligt 167. Nästa år ökar jag ännu mer och blir 179. Nästa år växer jag 3 centimeter, året därpå 2 centimeter, sedan 2 ytterligare. Sedan avtar mitt växande påtagligt och jag blir endast någon halvcentimeter längre. Mellan 25 och 35 står jag enligt mina mätningar helt stilla. Mellan 35 och 38 ökar jag överraskande med sammanlagt 8 millimeter. Mitt trettionionde år krymper jag 3 millimeter. Mitt fyrtionde krymper jag 2 millimeter. De därpå följande åren krymper jag 2, 2, 1, respektive 1 millimeter. 45 år gammal går jag in i en ny fas och krymper (sannolikt beroende på en svår och utdragen sjukdom) hela 6 millimeter, året därpå har jag krympt ytterligare något och mäter 183 centimeter i strumplästen. Mellan 47 och 55 börjar jag växa igen, i genomsnitt en halv millimeter per år. 55 år gammal tar jag ett stort kliv upp mot himlen och växer 14 centimeter, mitt femtiosjätte år på jorden innebär en nästan lika stor ökning och 57 år gammal mäter jag hela 219 centimeter. Året därpå förlorar jag nästan 30 centimeter i höjd och nästa år 25. De fem följande åren krymper jag 15, 12, 12, 18, respektive 22 centimeter. När jag 65 år gammal går i pension mäter jag endast 85 centimeter. Två år senare har jag blivit ytterligare 34 centimeter kortare och tangerar den längd jag hade när jag föddes. De nästföljande åren halveras min längd och vid 70 fyllda är jag bara 25 centimeter. Vid 72 har jag krympt ytterligare 24 centimeter och under en regnig sommar utgör min totala längd endast en halv centimeter innan jag äntligen kommer igång igen och femfaldigt dubblerar min längd på tre år. Jag mäter alltså vid 76 års ålder 2,5 centimeter och växer under den följande femårsperioden 2, 3, 1, 4, respektive 2 millimeter. Nästa år blir dock radikalt annorlunda och jag kommer att växa drastiska 3000%, vilket vill säga 1 meter och 11 centimeter. Året därpå mer än trefaldigas min längd och vid 84 år växer jag 34 meter. Det därpå följande året krymper jag 45 meter och under en skräckinjagande sportlovsvecka mäter jag ohyggliga minus 11 meter. Sedan växer jag ifatt alltihop och jag slutar mina dagar, 88 år gammal, på min ideala längd, 24 centimeter, det vill säga sträckan mellan min mors bröstvårtor. 

© Ulf Karl Olov Nilsson
from: Block
Audio production: OEI

IK GROEI

holandês

Eerst groei ik heel snel, bij mijn geboorte ben ik 51 centimeter, later word ik snel 52, 53, 54, 55 en 56 centimeter. 1 jaar na mijn geboorte ben ik 63, als ik 2 ben ik opgeschoten tot 79, als ik 3 jaar ben, ben ik 90 en als ik 3 jaar en 244 dagen ben, doorbreek ik de één-metergrens. Tussen 4 en 5 groei ik 7 centimeter, de volgende jaren 6, 6, 5, 4, 6, 5, 3 en 4. Als ik 13 ben, ben ik 159 centimeter, het jaar daarna ben ik radicaal opgeschoten en ben ik opeens 167. Het jaar erop neem ik nog meer toe en word 179. Het volgende jaar groei ik 3 centimeter, het jaar erop 2 centimeter, dan nog 2. Daarna neemt mijn groei merkbaar af en word ik maar een halve centimeter langer. Tussen mijn 25e en 35e sta ik volgens mijn metingen helemaal stil. Tussen mijn 35e en 38e neem ik verrassend genoeg in totaal met 8 millimeter toe. In mijn negenendertigste jaar krimp ik 3 millimeter. In mijn veertigste krimp ik 2 millimeter. De daarop volgende jaren krimp ik respectievelijk 2, 2, 1 en 1 millimeter. 45 jaar oud ga ik een nieuwe fase in en krimp (waarschijnlijk veroorzaakt door een zware en langdurige ziekte) zelfs 6 millimeter, het jaar daarop krimp ik nog een beetje en ben ik 183 centimeter op kousenvoeten. Tussen mijn 47e en 55e begin ik weer te groeien, gemiddeld een halve millimeter per jaar. Op mijn 55e zet ik een flinke stap richting de hemel en groei 14 centimeter, mijn zesenvijftigste jaar op aarde brengt een bijna even grote toename en 57 jaar oud ben ik zelfs 219 centimeter lang. Het jaar daarop verlies ik bijna 30 centimeter aan lengte en het volgende jaar 25. De vijf volgende jaren krimp ik respectievelijk 15, 12, 12, 18 en 22 centimeter. Als ik met mijn 65e met pensioen ga, ben ik nog maar 85 centimeter lang. Twee jaar later ben ik nog 34 centimeter korter geworden en ben ik even lang als toen ik geboren werd. De jaren daarop halveert mijn lengte en als ik de 70 bereik, ben ik nog maar 25 centimeter. Op de leeftijd van 72 ben ik nog 24 centimeter gekrompen en tijdens een regenachtige zomer telt mijn totale lengte slechts een halve centimeter voordat ik eindelijk weer op gang kom en mijn lengte in drie jaar vervijfvoudig. Als ik de leeftijd van 76 heb bereikt, ben ik dus 2,5 centimeter en groei in de daaropvolgende periode van vijf jaar respectievelijk 2, 3, 1, 4 en 2 millimeter. Het jaar daarop is echter radicaal anders en groei ik maar liefst 3000%, wat neerkomt op 1 meter en 11 centimeter. Het jaar daarop verdrievoudigt mijn lengte ruim en op mijn 84e groei ik 34 meter. Het jaar erna krimp ik 45 meter en tijdens een angstaanjagende voorjaarsvakantie is mijn lengte een nare min 11 meter. Daarna haal ik alles weer in en ik eindig mijn dagen, 88 jaar oud, op mijn ideale lengte van 24 centimeter, dat wil zeggen, de afstand tussen mijn moeders tepels.

Vertaling: Liesbeth Huijer

deze vertaling verschijnt in Ik wilde dichter zijn, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2019.
this translation will be published in Ik wilde dichter zijn, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2019.