Øyvind Rangøy
norueguês
***[ma alles noor kuid ühest-teisest väsind]
ma alles noor kuid ühest-teisest väsind
veel suurivaevu talun nüridust
ja olen vältind südamele käsi
nii mõnda eluaegset üritust
ka doomino ei paku mulle lusti
sest ma ei tea kes ründab laua alt
neis kivides näen hauakive musti
mis pandud maha juba jäädavalt
siis linnuäris märkan papagoisid
ja äkki ehmun see on tuttav pilt
ma nagu unes ütlen tere poisid
no tere Juhan kostab riiulilt
see kõik on võigas kuigi jutu käigus
ma juba jõuan mõtteid koondada
ja hõikan müüjat: kus on inimõigus
kes sai nad papagoideks moondada
kultuurivestlus algab võre vahelt
ma kuulan hinge kinni pidades
te minge sinna küsige neilt kahelt
mis mõte on mu värsiridades
Extraído de: Armastuskirjad
Tallinn: Perioodika, 1975
Produção de áudio: ARM Music
***[framleis ung men trøytt av eitt og anna]
framleis ung men trøytt av eitt og anna
så slit eg med å tåle sløvsinn godt
eg seier det, på hjartet legg eg handa
at mangt eit livsprosjekt har eg unngått
og domino er knapt eit spel eg spelar
kven lurer under bordet etter meg
og brikkene er svarte gravsteindelar
alt planta der ved enden av min veg
så ser eg i butikken papegøyar
og kvepp brått til av noko i kjent dur
eg helsar: heisann gutar, lik ein skøyar
nei heisann Juhan læt det frå eit bur
og ekkelt er det jamvel om eg nett her
får samla tankane mens ståket drøyer
spurt seljaren om menneske har rettar
og kven har gjort dei om til papegøyar
kulturdiskursen byrjar mellom gitter
eg lyttar og held pusten og held munn
og dei to kan de spørje gjennom kvitter
kva vitsen er med mine vers i grunn