Tove Bakke
norueguês
Zokniban halni meg
zokniban halni meg
mert hideg a padló
bújni langymeleg
rövid zokniba
ott érni véget
oly cél minõt
óhajthat a kegyes
mert börtön a cipõ
és papucsba csusszanni
idõnk kevés
de zokniban halni meg
ez oly otthonos
hajnalban kelni
és húzni
közben halni meg
a szokott mozdulattal
nini most halok meg – mondani
így zokniban
és menni
mintha pohár vízért
innentõl már a halál
és nem zokogni
Extraído de: Lepel alatt ugrásra kész szobor (Statue Under A White Sheet Ready To Jump)
Budapest: Pesti Szalon, 1993
Produção de áudio: 2001 M. Mechner, literaturWERKstatt berlin
Å døy i berre sokkane
Golvet er kaldt,
du stikk føtene
i kosesokkane
og skal ende der,
”ein endelykt som
inderleg var å ønskje”.
Skorne er fengsel
og det er ikkje tid
å få på seg tøflane
men å døy i sokkane
kjennest heimsleg.
Du vaknar med dagen,
vil dra sokkane på
og døyr midt i rørsla,
den du kjenner så vel,
og seier – Oi, var det slik
eg skulle døy,
i berre sokkane –
og går ut døra
som etter eit glas vatn,
utanfor er berre døden
- ikkje rom for klage.
©
by Tove Bakke