Øyvind Rimbereid
SKOGSTJERNE
SKOGSTJERNE
Blokk nummer 11
Hvor som helst i skogen, men gjerne fritt
omkring kratt, langs rike myrkanter
eller i løse mosen. Når skogstjernen står under
lauvtrær, er det som om den og rasler
og kronen henter skinn fra ospebladets sølv.
Det var en blokk kalt nummer 11.
Det var et fengsel innerst i fengselet.
Det var et vindu der inne uten lyd.
Det var en ting som var å vente.
Det var en sultestraff som skulle få hoftebeinet til å skinne.
Skogstjernen sprer seg som stille skudd
under torv, med knopper og sår der en ny
stilk skal vokse. Hver stjerne åpnet for seg.
Ingen nabo. Men om natta trer kronens
tråder fram med blodårer i litt for hvit hud.
Det var en blokk kalt nummer 11.
Det var en straff innerst i straffen.
Det var sakte og som et kyss gitt av ingen.
Det var som en brudgom for Antigone stengt inne i hulen.
Det var bak et elektrisk gjerde som skulle forvandles til en vidåpen port.
Skogstjernens navn redder ingen,
og kronen har vel så ofte syv fliker som seks.
Så kall den like gjerne «historiens sprukne bandasje»,
småvokst og smakfull som et hvitt hår i munnen.
Skogstjernen gnistrer i skogen mot rustenrød bunn.