Edikt for poeter

Vanligste form for hulepynt i eldre steinalder
                                                        Lascaux og slikt
                                               var oral spraymaling
folk blanda fargestoff i munnen og spytta det på grotteveggen
                          sånn skal du i sannhet skrive dine dikt
                       som oral spraymaling på historiens smutthull
                 synes du det er vrient, tenk da på stakkarne
                    som krøyp kanskje hundrevis av meter
                              i stummende mørke Moder Jords innvoller
                                     tygde farger i flakkende fakkellys
                                                      og gugga okser i oker
                   og hjort og neshorn som nå blir utsatt
                         for ublu stirring fra mørke kameramenn
                                           som drar dem opp i lyset
                                               hvor tungrodde professorer
                                  skiller mellom god og dårlig kunst
       som om kavernen rommer kunst og unatur og ikke
                         et slør av historie som hvert øyeblikk
                                           blir sløra av nytt sladder
         og gjennom disse sløra skal du spytte dine dikt
                                                     og se futurums fut
                                                     stikke det i lomma
                       og tenke over saken i 70-80 år, kanskje?
           Ja, så forbanna velsigna er språkets gjerninger
                                                  og er du heldig
                      kan orda du utgyder lafte sammen leppene
                      så de gir skjul til neste ledd i ætteslåtten:
                                         Sanne ætteror - er d'ikke vakkert?
                                                     Jo, som et dikt
                                         og det skal du skrive
                       og det skal være barnegråt og latter i dine ord
                                                        og voksen ensretting
                og det som kalles metthet når du som olding
                      mottar det dype kyss av futurums fut
                                                      da er du ferdig

© Kolon Forlag
Extrait de: Forskjellig
Oslo : Kolon Forlag, 1995
Production audio: 2005, M.Mechner / Literaturwerkstatt Berlin

Edikt für Poeten

Die gewöhnlichste Form von Höhlenschmuck in der älteren Steinzeit
                                                                                 Lascaux und so
                                                                   war orale Spraymalerei
die Leute mischten Farbstoff im Mund und spuckten ihn auf die Höhlenwand
                                        so sollst du wahrlich deine Gedichte schreiben
                    wie orale Spraymalerei auf den Hinterausgang der Geschichte
findest du das hört sich schwierig an, dann denk bloß an die bemitleidenswerten Typen
                                                      die manchmal hunderte von Metern
                                 in die Eingeweiden der stummen Mutter Erde krochen
                                              im flackernden Fackellicht Farben kauten
                                                          und Ochsen in Ocker spuckten
    und Hirsche und Nashörner die jetzt dem schamlosen Glotzen
                                                finsterer Kameraleute ausgesetzt sind
                                                              die sie ins Licht raufholen
                                                                        wo plumpe Professoren
                                zwischen guter und schlechter Kunst unterscheiden
                     als ob die Kaverne Kunst und Unnatur enthielte und nicht
                          einen Schleier von Geschichte der jeden Augenblick
                                         von neuem Geschwätz verschleiert wird
                   und durch diese Schleier sollst du deine Gedichte spucken
                                         und zusehen wie der Vogt des Futurums
                                                                   es in die Tasche steckt
                      und über die Sache nachdenkt, 70 bis 80 Jahre, vielleicht?
                     Ja, so verdammt segensreich sind die Taten der Sprache
                                                                 und hast du Glück
                können die Worte die du ausgießt die Lippen zusammenheften
            so daß sie Schutz geben den nächsten Folgen von Nachfahren
                                                   Wahre Nachwörter - ist das nicht schön?
                                                                       Ja, wie ein Gedicht
                                                        und das sollst du schreiben
                       und es soll Kinderweinen und Lachen in deinen Worten sein
                                                         und erwachsene Einbahnstraßen
                               und was Sattheit genannt wird wenn du als Greis
                       den tiefen Kuß des Vogts des Futurums empfängst
                                                                   dann bist du fertig

Übersetzt von Walter Baumgartner