Klaus Anders

allemand

TULIPAN (utdrag)

[...]
X

Mars 1997
og ut stormer Bill Clinton
fra sitt ovale kontor, stående
og begeistret
over at «de uberegnelige syklusers tid»
synes å være forbi. Hans personlige
sentralbanksjef Alan Greenspan i juni 1997,
høystemt fra Federal Reserves prekestol: «Amerika er i dette øyeblikk
på en økonomisk reise hinsides historien.»
Men rykket det ikke
litt nervøst over hans høyre øye
idet det globale markedet
falt stygt i oktober 1997?
Den absolutte trøst
samme måned: Nobelprisen
til Merton og Scholes for
«vitenskapeliggjøring av aksjederivaters bruk».
Endelig!
Ved hjelp av komplekse, stokastiske analyser
over historiske, repetitive aksjemønstre
med skarpt øye for virus-
miniatyrvariasjoner
er finansspekulasjonen nå blitt løftet
opp fra «den uberegnelige gjettelek».
Økonomien vaksinert mot alle aksje-
fall
og sjokk.                                                      
Et stille sjokk                    
       i Long-term Capital Management
seinsommeren 1998, der Black-Schooles-formelen
   har sirkulert i en energisk computer i hele tre år,
         skjøvet kapitalen jevnt opp, men så
på tre sommermåneder:
seksten milliarder rett ned.
     Sorg
   i George Soros' stemme,
delleverandør til LTCMs aksjeapparat: «Nå kan bare en felles
valuta redde oss ...»
Alan Greenspan,
sidelengs ut fra sin derivate forsvarstale
med påfallende brilleglass. Hans fasettøyne
schizofrent sprikende
mens han gratulerer Amerika
med sin stadig jevnere reise
før han mumler nervøst
som en nyordinert kalvinistprest
om spekulasjonens byrde
og iblant, dens sørgelige vise.
[...]

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2008
Extrait de: Herbarium
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2008
Production audio: Literaturwerkstatt Berlin 2009

TULIPAN (Auszug)

[...]
                                               X

März 1997
und Bill Clinton stürmt
aus seinem ovalen Büro, stehend
und begeistert
darüber, daß „die Zeit unberechenbarer Zyklen“
vorbei zu sein scheint. Sein persönlicher
Zentralbankchef Alan Greenspan im Juni 1997,
hochgestimmt von der Kanzel der Federal Reserve: „Amerika ist im Augenblick
auf einer ökonomischen Reise jenseits der Geschichte.“
Aber zuckte es nicht
leicht nervös über seinem rechten Auge,
als der globale Markt so häßlich fällt im Oktober 1997?
Der absolute Trost
im selben Monat: der Nobelpreis
an Merton und Scholes für
die „Szientifizierung der Wertbestimmung von Aktienderivaten“.
Endlich!
Mithilfe komplexer, stochastischer Analysen
von historischen, repetitiven Kursmustern
mit scharfem Auge für Virus-
Miniaturvariationen
ist die Finanzspekulation nun emporgehoben
aus „dem unberechenbaren Wettspiel“.
Die Ökonomie geimpft gegen jeden Kurs-
sturz
und Schock.
Ein stiller Schock
im Long-term Capital Management
Spätsommer 1998, nachdem die Black-Schooles-Formel
in einem energischen Computer ganze drei Jahre zirkuliert hatte,
das Kapital gleichmäßig aufgeschoben, doch dann
in drei Sommermonaten:
16 Milliarden runter.
Sorge
in George Soros’ Stimme,
Teillieferant zu LTCMs Aktienapparat: „Nun kann uns nur noch eine gemeinsame
Währung retten ...“
Alan Greenspan,
seitwärts aus seiner Derivate-Verteidigungsrede
mit auffallenden Brillengläsern. Seine Facettenaugen
schizophren spreizend,
während er Amerika zu seiner ständig ebenmäßigeren Reise gratuliert
bevor er nervös murmelt
wie ein neuordinierter Kalvinistenpriester
über die Bürde der Spekulation
und ihrer mitunter kläglichen Art.

Aus dem Norwegischen von Klaus Anders