Anne-Marie Soulier 
Translator

on Lyrikline: 3 poems translated

from: norvégien to: français

Original

Translation

Vev, mangel

norvégien | Torild Wardenær

Hva er dette, hudmangel, hornmangel, blodmangel?
Du går oppreist, stanger og stanger; er bleik og rispet og avsindig, for det er nedlagt
forbud mot en for hurtig passasje, et forbud mot å dø
og noen lover holder deg i tømme, de er de eneste realitetene og loven  om å leve til
du dør, loven om at du lever fordi det er en grunn til det, er hovedloven  og det er
den strengeste
og lovgiveren plager deg, oppholder deg, og du selv holder deg lydig, går hit og dit
stryker deg langs ukene, årene, går oppreist, faller når det er stupmørkt og påkrevd
og du lukker deg inn og ut, til for eksempel formødrene, til tiden da lysene brant,
da livet var forspillet til et uendelig og uoverskuelig løp, men akkurat langt nok
og kroppen var mindre da, vevet så hvitt og ikke helt viklet ut av mors vev, nå er hun
tilbake til stjernene, og hennes mor er også hos stjernene, og elskerne deres kan det
bare spekuleres om, om lidenskapen nå er blitt frittflytende og om det er til det
bedre?
for vevet viser seg bare å være til låns, modervevet er borte, oldemorvevet, kjæreste-
vevet er borte, ditt er det eneste som er igjen, utvokst, nesten visnende og det er
ikke snakk om å forstå, det er ikke snakk om å kreve noe, for eksempel varighet
eller å få førstevevet tilbake, eller å få løfter om evighet.

© Aschehoug
from: Titanporten
Oslo: Aschehoug, 2001
Audio production: 2007, Skrivekunst-akademiet i Hordaland

Tissu, manque

français

De quoi s’agit-il, manque de peau, manque de corne, manque de sang?
Tu vas bien droite, donnes des coups de corne, encore, encore, livide égratignée
délirante car il est strictement interdit de franchir trop vite le passage, interdit de
mourir)
et il est des lois qui te brident, elles sont les seules réalités et la loi de vivre jusqu’à
ce que tu meures, la loi qui t’oblige à vivre parce qu’il y a une raison à cela, est
la loi fondamentale et c’est la plus forte
et le législateur te tourmente, te retient, et tu t’entretiens toi-même dans l’obéissance, tu vas et
viens tu frôles au passage les semaines les années, tu vas bien droite, tu tombes sous les
contraintes ou lorsque l’obscurité est un gouffre et tu passes d’un état à l’autre pour retourner
par exemple aux aïeules, au temps où brûlaient les lumières, où la vie était le prélude à un bond
sans fin aux limites invisibles, mais juste assez grand et le corps plus petit, et le tissu si blanc et
pas encore dégagé du tissu de la mère, maintenant elle est retournée aux étoiles, et sa mère elle
aussi est parmi les étoiles, et de leurs amoureux on ne peut rien savoir, que se demander si leur
passion s’épanche  enfin librement et si cela vaut mieux ?
car le tissu finalement n’est qu’un prêt, disparus le tissu de la mère, le tissu de
l’aïeule, disparu le tissu du bien-aimé, il ne reste que le tien, devenu trop petit,
presque fané et il est vain de vouloir comprendre, il est vain d’exiger quoi que ce
soit, ni durée par exemple ni retour au tissu premier, ni promesses d’éternité.

traduction de Anne-Marie Soulier

Underveis må jeg ha snudd om på tallene

norvégien | Torild Wardenær

Underveis må jeg ha snudd om på tallene og automatisk og med sikker skrift har jeg
skrevet 3002 i stedet for 2003. Jeg tar det uten videre som et tegn på at det vil bli sant at vi
skal være der sammen, en aprildag ett tusen år fram i tid.

Jeg skriver april 3002. Skjærene holder et spetakkel over trær og hustak. Fargen på det
nye gresset er eldgammel, men det legger sitt unge pigment rundt oss. Det er like etter
de store revolusjonene. Vi har overlevd og lært så mye, blant annet hvordan vi kan
være forbundet. Vi risikerer fremdeles at det vil være lysår mellom oss, men
avstandene
vil kunne overvinnes i løpet av sekunder og ved hjelp av tankens klarhet og hjertets
renhet.

For sikkerhets skyld maner jeg derfor allerede nå både mine og dine atomer inn i en ny
inkarnasjon, for jeg vil ikke gå glipp av disse framtidige forbindelsene, av skjærenes
elleville lek under den enorme vårhimmelen, av at verden ennå vil strutte av liv.

© Aschehoug
from: Paradiseffekten
Oslo: Aschehoug, 2004
Audio production: 2007, Skrivekunst-akademiet i Hordaland

En cours de route j’ai dû inverser les chiffres

français

En cours de route j’ai dû inverser les chiffres et automatiquement et d’une main
sûre j’ai écrit 3002 au lieu de 2003. J’y vois tout de suite le signe que cela sera vrai
que nous serons là ensemble, un jour d’avril d’ici mille  années.

J’écris en avril 3002. Les pies chahutent au-dessus du toit et des arbres. La couleur
De l’herbe nouvelle est très ancienne mais étale autour de nous son pigment tout
neuf. C’est juste après les grandes révolutions. Nous avons survécu et appris tant
de choses, entre autres comment préserver nos liens. Nous risquons toujours d’être
séparés par des années-lumières, mais les distances pourront se vaincre en
quelques secondes à l’aide d’idées claires et de cœurs purs.

Alors à tout hasard j’envoûte sans tarder mes atomes et les tiens dans une nouvelle
incarnation, car je ne veux rien manquer de ces liens futurs, des jeux des pies
folles de joie sous l’immense ciel de printemps, d’un monde qui à nouveau
regorgera de vie.

traduction de Anne-Marie Soulier

Jeg kan hva tid som helst bli grepet av en plutselig udødelighetens galskap

norvégien | Torild Wardenær

Jeg kan hva tid som helst bli grepet av en plutselig udødelighetens galskap og
også bli besatt av alle de liv som til nå er gått med.
Besatt av at jeg selv har overlevd, av dagene som eter de elskende opp
av den uopphørlige avlyttingen av kroppens røde indre.
Jeg er blitt gal, men er beskyttet mot nordavinden og er omgitt av varsler.
Kneskålene er fylt av sølv og blodvann. En nattmester messer og en mamma
står bøyd over meg.
Om dagen er håret hennes dekket av et tranebærfarget skjerf.
Om natten henger det ned i ansiktet mitt mens hun våker over meg, og det er nå
mens jeg som novise ligger og prøver ut mitt fremtidige dødsleie, det er nå
i den korte stunden det varer før hun tenner en lampe og det glimter
i en innfattet stein hun bærer i øret, at varslene tar form.
Det er her i sonen mellom barndommen og guds rike at hun gir tegn til
nattmesteren og livgiveren, og rommet utvider seg på ny til et større rom
der jeg skal våkne opp og forelske meg igjen, forlove meg.

© Aschehoug
from: Paradiseffekten
Oslo: Aschehoug, 2004
Audio production: 2007, Skrivekunst-akademiet i Hordaland

Je peux n’importe quand être saisie d’une folie soudaine d’immortalité

français

Je peux n’importe quand être saisie d’une folie soudaine d’immortalité et
Meme possédée par toutes les vies frôlées jusqu’ici.
Possédée par l’idée d’avoir survécu, par les jours qui dévorent les amants
par l’écoute ininterrompue du rouge intérieur du corps.
Je suis devenue folle, mais je reste protégée du vent du nord et entourée
d’avertissements.
Mes rotules sont emplies d’argent et de sérum. Un veilleur de nuit dit la messe et
une maman se tient penchée sur moi.
Le jour ses cheveux sont couverts d’un foulard couleur d’airelle.
La nuit ils tombent sur mon visage tandis qu’elle veille sur moi, et c’est maintenant
tandis que novice allongée j’essaie mon futur lit de mort, c’est maintenant
pendant le court instant avant qu’elle n’allume la lampe qui fera luire
une pierre sertie qu’elle porte à l’oreille, que l’avertissement prend forme.
C’est là dans cette zone entre l’enfance et le royaume de Dieu qu’elle fait signe au
veilleur de nuit  au donneur de vie, et de nouveau la pièce s’élargit et devient une
vaste chamber
où je vais m’éveiller pour tomber amoureuse encore, me fiancer.

traduction de Anne-Marie Soulier