Rudolf Marku
TE KRYQEZUARIT ZBRESIN GOLGOTES
Te kryqezuarit zbresin Golgotes
Ne muzg vone.Pak plaçka
Te mbledhura ne nje traste.Kur ngjiteshin Golgotes
Te pakten e dinin ku shkonin.E tash
Nuk i njeh askush. Pandehen se ishin Krishti.
I merr malli per nje fishkellime,
A nje kurore gjembash.Jane te vetmuar
Tek zbresin Golgotes.Ç’te bejme, ç’te bejme,
Me jeten tone ? Pons Pilati tashme i ka lare duart,
Krishti eshte ngjitur ne lavdine e amshuar
Mateu ka filluar te shkruaje rrjeshtat e pare,
Maria po fshin lotin e fundin,
Dhe udhetimi i mbreterve Mag nuk perseritet me.
Ç’te bejme,ç’te bejme me jeten tone ?
Jane te vetmuar tek zbresin Golgotes,
Asnje aerport nuk i pret,asnje stacion treni,
Tek zbresin ne kete ore te muzgut te vone.
Dhe Herodi qe mund t’i njihte nuk eshte me,
Sundimtare me te fuqishem ja kane zene fronin.
Te pakten kur ngjiteshin Golgotes
E dinin se dikush do t’i fishkellente,
E dinin se dikush do t’u vinte kurore gjembash,
E dinin se drejt kryqezimit do te shkonin.