[DET VISNA GRASET]

DET VISNA GRASET vinn no langs elva. På nytt sender det fram dei vesle landa med blomstrande blåknapp; gruppe på gruppe kjem til synes langs stien. Blå sfærar er, dei var ikkje i føregår. Dei er i ein kulde som kom frå tåke. Den byrja eit steinkast ifrå dei og rekk til åstoppen i minste fart. Åstoppen er ikkje død, men lever ikkje heller, er sett i gang av noko særs framandt.

Desse blå sfærane hos elvelydane no framover i tid, frå sine første timar varleg rørte av bris utan stogg. Blå kommentarar til elvas lagnad, til alt hennar, til hennar gjerning.

© Kjartan Hatløy&Forlaget Oktober
De: Den kvite vegen : stemningar frå Salbu
Oslo: Forlaget Oktober, 2016
ISBN: 978 82 495 1653 7
Producción de Audio: Haus für Poesie, 2018

[DAS WELKE GRAS]

DAS WELKE GRAS übernimmt nun das Flussufer. Erneut schickt es kleine Inseln mit Teufelswurz vor; Gruppe um Gruppe kommt in Sicht längs des Pfades. Blaue Sphären, die früher nicht da waren. Sie stehen in einer Kälte, die aus dem Nebel kommt. Der beginnt einen Steinwurf von ihnen entfernt und streckt sich langsam zum Gipfel des Hügels. Der Gipfel dort ist nicht tot, lebt aber auch nicht, ist in Gang gesetzt von etwas sehr Fremdem.

Diese blauen Sphären dort, wo der Fluss rauscht und schon vorüber ist, von Anfang an leicht von Brisen bewegt. Blaue Kommentare zum Schicksal des Flusses, zu all dem Seinen, zu seinem Werk.

Aus dem Neunorwegischen von Klaus Anders
in: Kjartan Hatløy: Der weiße Weg. Stimmungen aus Salbu. Berlin: Edition Rugerup, 2018