Jo Eggen

noruego

Ron Winkler

alemán

Å KJENNE

Rachmaninov allerede,
bratsjer og celloer?
Å kjenne er langsomt.
Jeg ville fylle ei bok med det
la det fylle hele boka
la hver side være taust flommende hår.
Vil jeg bare være
at det er?
En tanke som nesten forstår
er at håret egentlig er øynene dine.
Eller kanskje en motorsykkeldress?
Tetthet, ugjennomtrengelighet, stillhet.
Er det plass i det til å forstå det?
Håret ditt skjuler seg i håret.
Jeg greip lett i det en kveld.
Da var det bare hår, alt var hår.
Mellom håret og hånda
kjentes det ukjente.
Håret er annerledes for hånda enn for øyet.
Det lyser på en annen måte
et lys hånda kan se med
et mørkt felt midt i spektret,
en kjølig varme.

© Aschehoug
De: Forholdninger
Oslo: Aschehoug, 2001
Producción de Audio: 2007, Skrivekunst-akademiet i Hordaland

Spüren

Schon einmal Rachmaninow,
Bratschen und Cellos?
Spüren ist langsam.
Ich wollte ein Buch damit füllen,
das ganze Buch damit füllen,
jede Seite zu still strömendem Haar werden lassen.
Will ich nur das
sein?
Ein Gedanke, dem eigentlich klar ist,
dass es sich bei dem Haar um deine Augen handelt.
Oder vielleicht um einen Motorradanzug?
Dichte, Undurchdringlichkeit, Stille.
Ist im Haar Platz, um es zu verstehen?
Dein Haar versteckt sich im Haar.
Ich berührte es sanft eines Abends.
Da war es nur Haar, alles war Haar.
Zwischen Haar und Hand
war das Unspürbare spürbar.
Das Haar ist für die Hand etwas anders als für das Auge.
Es leuchtet auf eine andere Weise.
Ein Licht, mit dem die Hand sehen kann,
ein dunkles Feld mitten im Spektrum,
eine kühle Wärme.

Aus dem Norwegischen von Ron Winkler