Walter Baumgartner
alemán
Edikt for poeter
Vanligste form for hulepynt i eldre steinalder
Lascaux og slikt
var oral spraymaling
folk blanda fargestoff i munnen og spytta det på grotteveggen
sånn skal du i sannhet skrive dine dikt
som oral spraymaling på historiens smutthull
synes du det er vrient, tenk da på stakkarne
som krøyp kanskje hundrevis av meter
i stummende mørke Moder Jords innvoller
tygde farger i flakkende fakkellys
og gugga okser i oker
og hjort og neshorn som nå blir utsatt
for ublu stirring fra mørke kameramenn
som drar dem opp i lyset
hvor tungrodde professorer
skiller mellom god og dårlig kunst
som om kavernen rommer kunst og unatur og ikke
et slør av historie som hvert øyeblikk
blir sløra av nytt sladder
og gjennom disse sløra skal du spytte dine dikt
og se futurums fut
stikke det i lomma
og tenke over saken i 70-80 år, kanskje?
Ja, så forbanna velsigna er språkets gjerninger
og er du heldig
kan orda du utgyder lafte sammen leppene
så de gir skjul til neste ledd i ætteslåtten:
Sanne ætteror - er d'ikke vakkert?
Jo, som et dikt
og det skal du skrive
og det skal være barnegråt og latter i dine ord
og voksen ensretting
og det som kalles metthet når du som olding
mottar det dype kyss av futurums fut
da er du ferdig
De: Forskjellig
Oslo : Kolon Forlag, 1995
Producción de Audio: 2005, M.Mechner / Literaturwerkstatt Berlin
Edikt für Poeten
Die gewöhnlichste Form von Höhlenschmuck in der älteren Steinzeit
Lascaux und so
war orale Spraymalerei
die Leute mischten Farbstoff im Mund und spuckten ihn auf die Höhlenwand
so sollst du wahrlich deine Gedichte schreiben
wie orale Spraymalerei auf den Hinterausgang der Geschichte
findest du das hört sich schwierig an, dann denk bloß an die bemitleidenswerten Typen
die manchmal hunderte von Metern
in die Eingeweiden der stummen Mutter Erde krochen
im flackernden Fackellicht Farben kauten
und Ochsen in Ocker spuckten
und Hirsche und Nashörner die jetzt dem schamlosen Glotzen
finsterer Kameraleute ausgesetzt sind
die sie ins Licht raufholen
wo plumpe Professoren
zwischen guter und schlechter Kunst unterscheiden
als ob die Kaverne Kunst und Unnatur enthielte und nicht
einen Schleier von Geschichte der jeden Augenblick
von neuem Geschwätz verschleiert wird
und durch diese Schleier sollst du deine Gedichte spucken
und zusehen wie der Vogt des Futurums
es in die Tasche steckt
und über die Sache nachdenkt, 70 bis 80 Jahre, vielleicht?
Ja, so verdammt segensreich sind die Taten der Sprache
und hast du Glück
können die Worte die du ausgießt die Lippen zusammenheften
so daß sie Schutz geben den nächsten Folgen von Nachfahren
Wahre Nachwörter - ist das nicht schön?
Ja, wie ein Gedicht
und das sollst du schreiben
und es soll Kinderweinen und Lachen in deinen Worten sein
und erwachsene Einbahnstraßen
und was Sattheit genannt wird wenn du als Greis
den tiefen Kuß des Vogts des Futurums empfängst
dann bist du fertig