Erik Balke lenge leve

En gang jeg skreiv på artikkelen om slump
                       i Kurt Schwitters'
                                              Rrummpff tillff toooo?
 og Christopher Nielsens Rummpff tillff tooo?
                            kom min venn saksofonisten
                            og mente jeg trengte friluft –
 som mitt idol Vergil skreiv jeg én linje pr. dag
     og hadde vel stura i samme høl gjennom
                                                åtte-ni sider

vi kjørte til et skogholt utafor Berlin, og Erik
    dro sopraninoen ut og begynte å blåse
                                vakkert og bukolisk
                           men etter noen trudelutter
    hørte vi kraftige grynt fra krattskauen
  det var et villsvin som sto der og stampa

     jeg ville tå beina på nakken, men Erik
 den nyktre spilte seg varsomt helt inntil dyret
                                        kjørte den ene
                                armen inn i kjeften på'n
tvers gjennom kroppen og ut gjennom rasshølet
  grep så med spillevante fingre om grisehalen
                                     og rykka til, hvorpå
  svinet ble vrengt som en gammal herresokk

© Kolon Forlag
De: Forskjellig
Oslo: Kolon Forlag, 1995
Producción de Audio: 2005, M.Mechner / Literaturwerkstatt Berlin

Erik Balke lebe noch

Einmal als ich an einem Artikel schrieb über den Zufall
                                         in Kurt Schwitters‘
                                                               Rrummpff tillfft toooo?
                       und Christopher Nielsens Rummpff tillff tooo?
                                          kam mein Freund der Saxophonist
                                         und fand ich brauche frische Luft -
                    wie mein Idol Vergil schrieb ich eine Zeile pro Tag
                             und hatte wohl acht oder neun Seiten lang
                                             im selben Loch rumgedruckst

  wir fuhren zu einem kleinen Wald vor Berlin, und Erik
       packte das Sopranino aus und fing an zu blasen
                                             schön und bukolisch
                                              aber nach ein paar Licks
       hörten wir kräftiges Grunzen aus dem Gebüsch
                  dort stand ein Wildschwein und stampfte

     ich wollte mich aus dem Staub machen, aber Erik
 der Nüchterne spielte sich vorsichtig ganz an das Tier heran
                                        fuhr mit dem einen Arm
                                                        in seine Schnauze
mitten durch den Körper und raus durchs Arschloch
   packte dann mit musikgeübten Fingern den Schweineschwanz
                                                                     und hauruck
            das Schwein war wie ein alter Herrensocken gewendet

Übersetzt von Walter Baumgartner