MALET

Mbrame vone,teper vone,
Athere kur nuk pritnja as dhe nje trokitje te vetme
Ne oborr degjova nje rrapullime shurdhuese.

Pa arrogance,por dhe pa ndonje miresjellje
Hyne drejt e ne shtepi.
Malet. Shkunden ne pragun e shtepise deboren,
Ashtu siç shkundim palltot kut hyjme nga jashte
Ne nje dite stuhie.
Te heshtur e te mençur.Pa shkembyer as dhe nje fjale
Me dhane te kuptoja se kishin bere rruge te gjate.
Ca perrenj kercenin nga prehri i tyre,
Kapriçioze dhe njeheresh te ndrojtur,
Ashtu siç jane niperit ne pranine e gjysherve.
Dy-tre ujq i uluriten llampes se dhomes
- konfuzion i natyrshem me hanen   - .
Nje ortek m’u afrua per ta perdore si nenkrejse,
Ndersa kaprojt filluan te ndjekin ne TV
Lajmet ma te fundit me te vraret dhe bursen.

Ne mengjez heret, si te thuash, me gjelat e pare,
Iken.Pa thene lamtumire,madje pa kthyer koken pas.

Kur femijet u kthyen nga shkolla,
I pashe nga dritarja tek luanin per here te pare me gure,
Tek perpiqeshin te benin ca mure te shtrember qe gjithsesi nuk rrezoheshin.

© Rudolf Marku
De: unveröffentlicht
Producción de Audio: 2006, Literaturwerkstatt Berlin

kvedepai

når oktober hengte dem på grenene,
bulende papirlykter, var tiden der:
vi plukket kveder, satte kurvevis av
gult på kjøkkenet

og i vann. epler og pærer modnet mot 
navnene sine, denne lette sødmen – 
slett ikke som kveden på treet i den
            innerste vinkelen

av alfabetet mitt, i hagens latin,
hard og fremmed i sin aroma. vi skar,
delte dem opp, tok ut frø (fire store
            hender og to små),

skyggeaktig i dampen fra saftpressen, 
ga sukker, varme, tid til noe som rått 
unnslapp munnen. hvem kunne eller ville
forstå kvedene,

deres gelé, i konvekse glass for de 
mørke dagene sto de på hyllene,
oppstilt i en kjeller av dager, hvor de
            lyste og lyser.


Oversatt av Asbjørn Stenmark