Ulrik Farestad
Med John Keats livsmaske som bakgrunnsbilde
Med John Keats livsmaske som bakgrunnsbilde
Mens gipsen stivnet lå du blind og så
en opplagt slutt, en størknende plastikk,
og stirret gjennom den med omvendt blikk,
helt ned i dypet, til det høye blå –
så fikk du masken av, trakk pusten dypt
og så det samme overalt, med sjokk.
Jeg åpner skjermen som et kistelokk
og ser et lys i din binære krypt,
et glimt som indikerer "liv" og "død"
samtidig, pluss et ukjent, tredje trinn.
Å, vis meg hva du så, John, gjør meg blind!
For bildet skinner med trefoldig glød,
og to av sidene er alt jeg ser;
et ettall og en null. Men det er mer.