Simen Hagerup

norwegian

John Irons

english

Noter til zombologien

Et slag med støvet. Du dør samtidig som hundre japanske forretningsmenn av matforgiftning på sushibar.
Forandringen i legens grep rundt håndleddet ditt når hjertet stanser. Mørke.
Mørke. Minnene forsvinner, de blir til fantomsmerter.
Du våkner til lukten av daturablomster: et dryss av stokkslag over kroppen.
Lille go’e engel, adjøss.
Vi gir deg i dag det skapte grann.

*

Duvalier-regimet på Haiti vervet heksedoktorer til det hemmelige politiet. Den statlige terroren, tilfellene av kidnapping, tortur, slaveri, mord, ble tilslørt av rykter om svart magi.

*

Monstrene er, i likhet med oss, politiske dyr. For eksempel er både Grev Dracula og Minotauros bilder på adelen som et monster, individer som terroriserte befolkningen i henhold til en føydal logikk. Vampyren var nødt til å hvile i familiekrypten og måtte ernære seg på jomfrublod (slik fyrsten hadde rett til å ta brudgommens plass under brullypsnatten). Minotauren satt som prins i husarrest, hvor han mottok sine fjorten årlige menneskeoffer.
    Zombi er på sin side en monstrifisering av bermen og armodet. Eventyret om vandrende døde som overtar jorden og eter de levende, er en fortelling om opptøyer, men et sted midt mellom politisk revolusjon og økologisk katastrofe. Bildene av zombienes trege, ustoppelige skarer kan få oss til å tenke på ørkenkrigenes gresshoppesvermer eller epidemien av gulfeber som desimerte Napoleons styrker under den haitiske revolusjonen.
    Katastrofe følger de elendige til slagmarken.

*

Pro Life-bevegelsen mistet sporenstreks fotfestet. Nå hadde teologiske aktivister et enda mer brennende spørsmål på hjertet enn hva som skjer med oss før vi blir født.
    Pro Death så dagens lys: Fra lobbyvirksomhet til lenkeaksjoner mot begravelser, samt oppgraving og reanimering av de døde, i regi av de pårørende eller tvert imot uten deres viten eller samtykke.

*

Reintegreringen i fellesskapet begynte, med tv-programmer tilpasset de levende døde, curling for reanimerte, trim for avlidne, studiesirkler om bruk av trapper og dører, samt årlige bussutflukter til Tusenfryd.

*

Alle levende/døde har rett til å være meningsfull gjenstand.
Alle levende/døde har rett til en verdig oppgravelse.
Alle levende/døde har rett til frihet fra religion, ytring og tanke.
Alle levende/døde har rett til å være eller ikke være.
Alle levende/døde har rett til salt i grøten.
Alle levende/døde har rett til braaains … brraaaiins … BRRAAAIINS!

© Simen Hagerup and Kolon Forlag
From: Grufulle Tomrom
Kolon Forlag, 2009

Notes on Zombology

A powder strike. You die at the same time as a hundred Japanese business men of food poisoning in a sushi bar.
The change in the doctor’s grip round your wrist when your heart stops. Darkness.
Darkness. Your memories die, they become phantom pains.
You wake up to the scent of datura flowers: a sprinkling of blows with a stick over your body.
Bye bye, good little angel.
Today we give you the tiniest of grains.

*

The Duvalier regime on Haiti recruited witch-doctors to the secret police. State terror, cases of kidnapping, torture, slavery, murder were concealed by rumours of black magic.

*

Monsters, like us, are political animals. Count Dracula and the Minotaur, for example, are both images of the nobility as a monster, individuals that terrorised the local population according to a feudal logic. The vampire had to rest in the family crypt and to feed itself on the blood of virgins (just as the lords and princes had the right to take the bridegroom’s place on the wedding night). The minotaur sat as a prince in house arrest, receiving his fourteen human sacrifices a year.
    For its part, the zombie is a monstrification of the dregs of society, of poverty. The tale of the walking dead that take over the earth and devour the living is a narrative of a riot, but somewhere between a political revolution and an ecological disaster. The images of the sluggish, unstoppable hordes of zombies can make us think of the swarms of locusts of the desert wars or the epidemic of yellow-fever that decimated Napoleon’s forces during the Haitian revolution.
    Disaster follows the miserable to the battlefield.

*

The Pro Life movement lost its foothold on the spot. Now theological activists had an even more burning issue on their minds than what happens to us before we are born.
    Pro Death saw the light of day: from lobbying to chaining demonstrations against burials, along with the exhuming and reanimation of the dead, headed by the relations or, conversely, without their knowledge or consent.

*

Reintegration into the community began, with TV programmes adapted to the living dead, curling for the reanimated, keep-fit for the deceased, study circles on the use of staircases and doors, as well as annual coach outings to Tivoli.

*

All the living/dead have a right to be meaningful objects.
All the living/dead have a right to a dignified exhumation.
All the living/dead have a right to freedom from religion, speech and thought.
All the living/dead have a right to be or not to be.
All the living/dead have a right to salt in their porridge.
All the living/dead have a right to braaains ... brraaaiins ... BRRAAAIINS!

Translated by John Irons