overtakinga

så er tida inne, garden
med lut og lunnende, ein
hest, fem kyr, ti sauer og to
griser, løe og stabbur, kjerre og
slede, utmark og innmark, båt og
naust, vert skriven over på meg, så
er han min, så er han mi plikt, og eg
høgg og hamrar og ryddar og byggjer
og vaktar og vernar, eg er på åkrane og
bakkane, i skogen og floren og fjøset, er
der ved morgongry og kveldsglo, månen
i ny og månen i ne, igjen og igjen, gult skal
kornet vere, men ikkje for gult, moge, men
ikkje for moge, handa og kornet og sigden
samle og skjere, og under bjørka, der står
far min, besten hans, far hans og besten
hans, alle står dei med armane over
brystet og nikkar det vesle nikket
sitt, for eg er son til svein, og
han er det eg skal vere

© Ruth Lillegraven & Tiden Norsk Forlag
From: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019

übernahme

dann ist es soweit, der hof
mit nutz- und nießrecht, ein
pferd, fünf kühe, zehn schafe und
zwei schweine, scheune und schuppen
karren und schlitten, ödland und feld und
weide, boot und bootshaus, all das wird mir
überschrieben, jetzt gehört es mir, jetzt ist es
meine pflicht, und ich haue und hämmere und
rode und baue, bewache und schütze, ich bin auf
den äckern und hängen, bin im wald, im koben und im
stall, bin dort im morgengrau und abendrot, im jungen
mond und im alten mond, wieder und wieder, gelb soll das
korn sein, doch nicht zu gelb, reif, doch nicht zu reif, die hand
und das korn und die sichel sammeln und schneiden, und bei
der birke, da stehen mein vater, sein großvater, sein vater
und dessen großvater, alle stehen sie da, die arme über
der brust gekreuzt und nicken ihr knappes nicken
denn ich bin der sohn von svein, und
er ist, was ich sein soll

Aus dem Neunorwegischen von Klaus Anders
In: Sichel. Gedicht. Berlin: Edition Rugerup, 2019