stilla er ei sky

barnet er i alt

og far min

med bjørnekreftene
har han reist seg

slik kornet
reiser seg etter vinden
sivet reiser seg etter bølgja
og blomen etter regnet

no går han atter fremst
lagar hol i bakken
med spettet

så kjem eg
skal setje staurane nedi
så det blir hes, så det blir fôr
så alt blir slik det skal vere

hadde eg berre klart
å halde staurane

kva er det med deg
seier far

ikkje noko, seier eg

noko er det, seier far
det ser eg jo

lenge teier eg
alt skjelv og renn vekk

det er eit dyr i meg, seier eg

det et på hendene mine
glefser og bit

ilt gjer det, og veik vert eg
veikare enn morpoteta
om hausten

og no er det far som teier

stilla blir ei sky der på åkeren

då har du vel ilt andre stader også
seier han til sist

styggedommen går vel i blodet
slik styggedom gjerne gjer

bjørnen går i deg
slik han gjekk i meg

leagikt, seier me her

revmatisme
seier dokterane

same elendet er det

før i tida hadde dei
sett igler på deg, eller
opna ei åre, tappa blod

han karl bror var så flink
med sjuke dyr

det visste folk

så var han her
då sende dei bod
på han, til alle tider
og frå alle grender

for ingen kunne
roe redde dyr som han
ingen kunne stoppe blod
som han, aldri vart det
verk i sår han stelte

også folk
hjelpte han

sjuke og skadde

berre meg kunne han
ikkje hjelpe

for mot dette finst inga hjelp

men hugs at det gjer berre så ilt
som du vil det skal gjere

så ta no saga, stauren og sigden

og gjer det du skal

hugs at alt kan du gjere
og alt kan du vere

© Ruth Lillegraven & Tiden Norsk Forlag
From: SIGD. Dikt
Oslo: Tiden Norsk Forlag, 2016
Audio production: Haus für Poesie, 2019

DE STILTE IS EEN WOLK

het kind is in alles

en mijn vader

met zijn berenkrachten
is hij opgestaan

zoals het koren
zich opricht na de wind
het riet zich opricht na de golf
en de bloem na de regen

nu loopt hij weer voorop
maakt gaten in de grond
met de breekstang

daarna kom ik
om de stokken erin te zetten
zodat het een hooirek wordt en voer wordt
zodat alles wordt zoals het moet zijn

als ik tenminste
de stokken vast had kunnen houden

wat is er met je
vraagt vader

niets, zeg ik

er is iets, zegt vader
dat zie ik toch

lang zwijg ik
alles trilt en vloeit weg

er zit een beest in me, zeg ik

het vreet aan mijn handen
hapt en bijt

het doet pijn en ik word zwak
zwakker dan de pootaardappel
in de herfst

en nu is het vader die zwijgt

de stilte wordt een wolk daar op de akker

dan heb je vast ook op andere plekken pijn
zegt hij uiteindelijk

dat kwaad zit zeker in je bloed
zoals wel vaker met het kwaad

de beer zit in je
zoals hij in mij zat

reumatiek, noemen we het hier

artritis
zeggen de artsen

het is dezelfde ellende

vroeger zouden ze
bloedzuigers op je zetten, of
een aderlating doen

mijn broer karl was heel goed
met zieke dieren

dat wisten mensen

als hij hier was
lieten ze hem
bij nacht en ontij
naar alle gehuchten komen

want niemand kon
bange dieren zo kalmeren als hij
niemand kon een bloeding stoppen
als hij, nooit raakte een wond
die hij verbond ontstoken

ook mensen
hielp hij

zieken en gewonden

alleen mij kon hij
niet helpen

want hiertegen helpt niets

maar vergeet niet dat het slechts zoveel pijn doet
als jij wil dat het doet

dus neem nu de zaag, de stok en de sikkel

en doe wat je moet doen

vergeet niet dat je alles kunt doen
en alles kunt zijn

Vertaling: Liesbeth Huijer
Uit: Sikkel, Azul Press, Maastricht / Amsterdam, 2018