Thomas Nydahl
swedish
* * * [Мужчыны прыходзяць, як лічбы ў календары]
Мужчыны прыходзяць, як лічбы ў календары,
І потым ізноў паўтараюцца раз на месяц.
Мужчыны, што бачылі дно
найглыбейшых бутэлек.
Багі зямныя, нябесныя каралі.
І быццам пацеркі разарваных караляў,
Разьлятаюцца дрыжыкі ад дотыку іхных рук.
На стук іх сэрцаў – адчыняюцца дзьверы.
На гук іх голасу – плывуць караблі.
І вецер ліжа іх твар, што дурны сабака,
І нясецца цягніку наўздагон.
Яны распрануць мяне, быццам саміх сябе,
І будуць трымаць у руках, як саксафон.
І гэтая музыка, музыка, іхныя блюзы
Ліюцца, як малако з жаночых грудак.
Такіх высокіх нот не адолеюць людзі,
Такіх высокіх нот баяцца багі.
Мужчыны, што вучаць дзяцей дзіцячаму сьмеху,
Мужчыны, што вучаць час не стаяць на месцы,
Мужчыны, што любяць мужчын у туалетах клюбаў,
Мужчыны, што цалавалі рукі самое сьмерці.
Мужчыны, што ніколі мне не павераць,
Putting me into chairs
Mama their lips fall down on me
Like burning airplanes
They are powerful patient
When the world crashes
All rush into shelters
They’ll stop to take out an eyelash
Out of my eye.
Mama, even not mine
Just someone’s mama
Come come
Take me out
Find me under
This airplane wreckage
Audio production: Belarus PEN-Centre
* * * [Män]
Män anländer som datum i en kalender
de fortsätter med sina månatliga besök
män som sett bottnen
i de djupaste flaskor
både jordens och himlens kungar
och som pärlor från ett trassligt halsband
sprids jag skälvande ut av deras beröring
deras hjärtslag öppnar dörrar
kärl reagerar på deras rösters kommandon
och vinden slickar deras ansikten likt en tokig hund
och galopperar efter deras tåg och strövar omkring
de klär av mig som om det var sig själva de klädde av
och de håller mig som en saxofon i sina armar
och oh denna musik denna ändlösa blues
som mjölk från brösten
dessa toner är för höga för mänskliga öron
dessa toner för låga för gudar
män som lär barn att skratta
män som lär tiden att gå
män som älskar andra män på klubbtoaletter
män som kyss självaste dödens hand
män som aldrig lyssnat till mina hotfulla drömmar
which bound me to a chair
mama their lips fall on me
like burning planes
they are powerful patient
and when the world crashes
everyone runs for shelters
they pause to pluck one of my lashes
mama not even mine
just anyone’s mama
come back
rescue me find me
in this plane wreck
Ur: Tårarnas fabrik (H:ström, 2007)