Øyvind Rimbereid
TULIPAN (utdrag)
TULIPAN (utdrag)
Mani
[...]
X
Mars 1997
og ut stormer Bill Clinton
fra sitt ovale kontor, stående
og begeistret
over at «de uberegnelige syklusers tid»
synes å være forbi. Hans personlige
sentralbanksjef Alan Greenspan i juni 1997,
høystemt fra Federal Reserves prekestol: «Amerika er i dette øyeblikk
på en økonomisk reise hinsides historien.»
Men rykket det ikke
litt nervøst over hans høyre øye
idet det globale markedet
falt stygt i oktober 1997?
Den absolutte trøst
samme måned: Nobelprisen
til Merton og Scholes for
«vitenskapeliggjøring av aksjederivaters bruk».
Endelig!
Ved hjelp av komplekse, stokastiske analyser
over historiske, repetitive aksjemønstre
med skarpt øye for virus-
miniatyrvariasjoner
er finansspekulasjonen nå blitt løftet
opp fra «den uberegnelige gjettelek».
Økonomien vaksinert mot alle aksje-
fall
og sjokk.
Et stille sjokk
i Long-term Capital Management
seinsommeren 1998, der Black-Schooles-formelen
har sirkulert i en energisk computer i hele tre år,
skjøvet kapitalen jevnt opp, men så
på tre sommermåneder:
seksten milliarder rett ned.
Sorg
i George Soros' stemme,
delleverandør til LTCMs aksjeapparat: «Nå kan bare en felles
valuta redde oss ...»
Alan Greenspan,
sidelengs ut fra sin derivate forsvarstale
med påfallende brilleglass. Hans fasettøyne
schizofrent sprikende
mens han gratulerer Amerika
med sin stadig jevnere reise
før han mumler nervøst
som en nyordinert kalvinistprest
om spekulasjonens byrde
og iblant, dens sørgelige vise.
[...]