RAFFLESIA

Uten stilk, ingen rot.
En parasittisk knoll
umulig å skjelne
fra sitt vertstre
som den slynger sine tynne
tråder omkring, trer dem inn
i fibrer og vannaktig vev.
En botaniker som forsøker
å skille dem,
dreper begge.
I ni måneder
mens den eter og tærer
det langsomme klatretreet
sakte i hjel.
Og så: fem kronblader,
én meter i spenn.
Og rundt pollenkammeret
surrer fluene,
lokket av stanken
av lik
som sprer seg tungt mellom
regnskogens trær
og blomster.
I en knapp uke: rød og vidåpen
før den kollapser, synker sammen
under et glinsende, brunsvart
skinn.
Lik et slakt.
Eller krigsgudinnen, sovende.

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2008
Aus: Herbarium
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2008
Audioproduktion: Literaturwerkstatt Berlin 2009

RAFFLESIA

Ohne Stiel, ohne Wurzel.
             Eine parasitische Knolle
                           unmöglich zu sondern
                                           von ihrem Wirt,
um den sie ihre dünnen
Fäden schlingt, dringt ihm
in Fasern und Wassergewebe.
               Ein Botaniker, der versucht
                                       sie zu trennen,
                                                 tötet beide.
              In neun Monaten
in denen sie frißt und zehrt
das langsame Klettergewächs
            zugrund.
                        Und dann: fünf Kronblätter,
                                                     einen Meter im Spann.
Und um die Pollenkammer
           surren die Fliegen,
                           angelockt von dem Gestank
                                                                          nach Leichen
                                             der sich schwer auswächst zwischen
                                                    den Regenwaldbäumen
                                                           und -blumen.
            In knapp einer Woche: rot und weit offen
bevor sie kollabiert, zusammensinkt
                        unter glänzender, braunschwarzer
                                           Haut.
Wie hingeschlachtet.
Oder die Kriegsgöttin, schlafende.

Aus dem Norwegischen von Klaus Anders