Fremstøt fra proletariatet

Det kjennes som om jeg har blått blod i årene
jeg tilhører nok aristokratiet, jakter rev og hare
legger land under meg, holder hoff
inntar galleriet og pukker på min rett,
men proletaren Død fotfølger meg
det smeller: et vådeskudd, streifer meg bare
det røde blodet avslører meg, det ytterste laget mitt svir
Og adelskapet står i dobbelt fare
derfor dekker jeg fort til såret,
så lett det har vært å unnslippe
tenker jeg, inntar plassen min igjen
og til tross for at jeg siden bare gir ut små almisser,
skrumper den svære, formuende framtida inn.

© Aschehoug
Aus: Døgndrift
Oslo: Aschehoug, 1998
Audioproduktion: 2007, Skrivekunst-akademiet i Hordaland

Vorstoß des Proletariats

Es fühlt sich an, als hätte ich blaues Blut in meinen Adern
Ich bin wohl Teil der Aristokratie, und jage Fuchs und Hase
versammle Land unter mir, halte Hof
halte Einzug in die Gallerien und beharre auf meinem Recht
aber Proletarier Tod folgt mir auf dem Fuße
es knallt: ein Warnschuss, er streift mich nur
das rote Blut verrät mich, meine äußerste Haut brennt
und der Adel steht in doppelter Gefahr
deshalb decke ich schnell die Wunde zu,
wie einfach es war, zu entkommen
denke ich, nehme wieder meinen Platz ein
und später trotz der Gabe meiner geringen Almosen
schrumpft die gewaltige, vermögende Zukunft ein.

Aus dem Norwegischen von Nora Gomringer und Ine Sollie Narten