Paul Celan

deutsch

Øyvind Berg

norwegisch

Psalm

Niemand knetet uns wieder aus Erde und Lehm,
niemand bespricht unseren Staub.
Niemand.

Gelobt seist du, Niemand.
Dir zulieb wollen
wir blühn.
Dir
entgegen.

Ein Nichts
waren wir, sind wir, werden
wir bleiben, blühend:
die Nichts-, die
Niemandsrose.

Mit
dem Griffel seelenhell,
dem Staubfaden himmelswüst,
der Krone rot
vom Purpurwort, das wir sangen
über, o über
dem Dorn.

© 1963 S. Fischer Verlag Frankfurt am Main
Aus: Die Niemandsrose
Frankfurt am Main: Fischer , 1963
Audioproduktion: HR 1963

Salme

Ingen knar oss opp igjen av leire og jord,
ingen signer støvet vårt.
Ingen.

Lovet være du, Ingen.
For din skyld vil
vi blomstre.
Mot
deg.

Et intet
var vi, er vi, skal
vi være, blomstrende:
intet -,
ingenmannsrosen.

Med
griffelen sjeleklar,
støvtrådene himmelknekt,
kronen rød
av purpurordet vi sang
over, å over
tornen.

Til norsk ved Øyvind Berg



In: Paul Celan: Dikte. Utvalg, gjendiktning og etterord
ved Øyvind Berg. Oslo: Kolon Forlag 1996.


© Kolon Forlag 1996