Yoko Tawada

An anglerfish dangles its jagged fin up above
The scales transparent Harpstring bones
That’s how much Shakespeare you’ve eaten and quaffed
A sacrifice for gods: your flesh and a carafe

The theater stage is your costume, granitic
The sets’ materiality scrapes at your skin
A shirt of knotted necklaces to strip off
The hump in its net of leather thongs an ego

Obscene and unshielded the kingdom of islands
Success stems from the tumor in the tyrant’s brain
From the garment of speech the tip of the tongue withdraws
Into animal silence The beast refuses to mourn

He who would rule now dangles and sways Lonely
The actor outlives his king every night
The interior of the shoe remains dark in the audience
Your nocturnal creature eyes uncover every face

En breiflabb henger sin taggete finne opp
Skjellene er transparente En harpes fiskebein
Så mye Shakespeare har du spist og drukket
En offergave for guder; ditt kjøtt og en karaffel

Teaterscenen er ditt kostyme steinkornet
Kulissens materie skader din hud
En skjorte til å ta av seg knyttet av halskjeder
Pukkelen i lærremmenes nett er et Jeg

Obskønt og ubeskyttet er øyas kongerike
Suksess stammer fra svulsten i herskerhjernen
Fra talens gevanter trekker tungesnippen seg tilbake
Til et dyrs stumhet Det liker ikke å sørge

Den som henger og dingler ville regjere Ensom
Overlever skuespilleren kongen hver kveld
Skoens indre er fortsatt dunkelt i publikum
Dine nattdyrøyne skimter hvert ansikt