Øyvind Rimbereid
RAFFLESIA
RAFFLESIA
Den største
Uten stilk, ingen rot.
En parasittisk knoll
umulig å skjelne
fra sitt vertstre
som den slynger sine tynne
tråder omkring, trer dem inn
i fibrer og vannaktig vev.
En botaniker som forsøker
å skille dem,
dreper begge.
I ni måneder
mens den eter og tærer
det langsomme klatretreet
sakte i hjel.
Og så: fem kronblader,
én meter i spenn.
Og rundt pollenkammeret
surrer fluene,
lokket av stanken
av lik
som sprer seg tungt mellom
regnskogens trær
og blomster.
I en knapp uke: rød og vidåpen
før den kollapser, synker sammen
under et glinsende, brunsvart
skinn.
Lik et slakt.
Eller krigsgudinnen, sovende.