Odile Kennel

                    Hairdressers demand their very own
                    literary approach
                           Felicitas Hoppe

                    Les coiffeurs demandent
                    une approche littéraire particulière
                           Emmanuelle Pagano

 

I'm always dreaming of blue
climbing shoes and a backyard
full of hairdressers. The hairdressers,
lots of them, smoke, and they talk
about hair. Thanks to the blue shoes
I climb down into the yard
I sit with the hairdressers
and smoke with them. Smoke
in silence, because I have nothing
to say about hair.
Rapunzel, they call and don't
mean me. And because Rapunzel
is someone else and doesn't
live here, I don't know
how I'll get back up.
The hairdressers ask, What does
chatching mean? I answer:
tchatcher, you coiffeurs!
Don't you know? Every morning
it wakes me up and now I find
it's about hair, what on earth
did I expect? They puff
on their fags, I shuffle
my chair, ask myself
and the hairdressers what Sigmund
would say about my
climbing shoes – why
are they blue, and what
is the meaning of hairdressers.
But the hairdressers don't
listen, the hairdressers
go back to work.
As for me, I sit in the yard
like a wet dog

                                Frisører krever sin helt egne
                                litterære tilnærming.
                                    Felicitas Hoppe

                                Les coiffeurs demandent
                                une approche littéraire particulière.
                                    Emmanuelle Pagano

alltid drømmer jeg om blå
klatresko og en bakgård
full av frisører. Frisørene
røyker, de er mange, og de snakker
om hår. Takket være de blå skoene
kommer jeg meg ned i bakgården
Jeg setter meg hos frisørene
og røyker med dem. Røyker
i taushet, for jeg har
ingenting å si om hår.
De roper Rapunsel og mener
ikke meg. Og fordi Rapunsel
er en annen og ikke
bor her, vet jeg ikke
hvordan jeg kommer opp igjen.
Frisørene spør hva betyr
å tsjatsje, jeg svarer:
tsjatsje, dere hårskulptører!
Vet dere ikke hva det er? Hver morgen
våkner jeg av det og vet nå
at det dreier seg om hår, hva annet kunne
jeg forvente? De patter
på stumpene, jeg stumper
min på stolbenet, spør meg selv
og frisørene hva Sigmund
ville ha sagt om mine
klatresko, hvorfor
er de blå, og hva
skal vi med frisører.
Men frisørene hører
ikke etter, frisørene
går tilbake til arbeidet.
Og jeg, jeg sitter i bakgården
som ei våt bikkje.