Ingrid Storholmen

Det har brent
                        og det er villet

Klarere enn salt
og de 7 siste ordene

Ta fram noe husket
klemt som navn

    
                                                                         I
rompa har jeg en bok

LYV!
                 Ikke lat som du gjør det

                                                                 Ingen
litteratur er for brei  (over røven)

Foran døren
alle skoene      og der var det gjemt noen   ord

Forvirr ikke!   Forvirr ikke!

                                                         løftes        lyses       
lastes      kastes

Hendene går rene langs bakken
takk er bedre enn angrep

                                                                   Det temmede
diktet
                                                                   kryper bort        
på buken

              å balansere
                                       når man skjuler øynene sine

Det er bare deg som kan true deg

SKAMTALEN

                                                        rop     gråt    gråt    
rop    og   gråt

står på en måte i           kom

                                                              Avskriver meg
siles inn i organene mine

Dette har hender gjort!

Mens jeg skrev deg       endret jeg deg

Skrive slag             Slå

a
      er
              arr
                     armer
                                  og jeg lever når jeg holder

Vi er ikke for små

skjær ørene av ordene
de skal ikke høre
så mange skrik
egne skrik
Andres tilfeldige skrik

                                                                  mørke tenner
mørke

noen riktig stygge dikt

                                                        les det på plass

ORD JEG IKKE HAR LEVD

(spurvetåre)

Lengre nedover denne
bokstaven
                        skal du ikke gå
                                                    for da begynner du

å   å
   å

grå
åå
å
å   
       å te
                             

Fordi det er falskt er det enkelt
fordi det er ekkelt skal det stilles opp mot en vegg
                          SKYT
Ingen vet hvem som dreper
alle skryter av at det var sin kule

Kast øynene først

                                                 Se, se så vakkert!

Slik jeg leste over dine skuldre
i mange, mange år     
                                                          det halve ansiktet
mitt

Å ville mørket

                          alle slag som har gitt  lys

                                                                    de andres    
ansvar   å være avslått

Uskarpt skarpt

SKRIVER FRA

                            SKRIVER FRAM

                                     SKAM