Jo Eggen
BRUDESPIREAEN
BRUDESPIREAEN
Når jeg nå skal bli meg sjøl, og peke på alt annet
må det bli å si noe om mine, eller de, sjøl
mine gjentatte, men også helt andre, helt nye, personer:
For jeg prøver både å være og være noe annet
jeg fyller ikke meg sjøl som min roseslektning
men lufta rundt meg, akkurat her.
Du kommer aldri nærmere drømmen enn denne lukta du
hviler i
lukta du aldri kan si er meg
som avbryter deg, en snøstorm i miniatyr.
Du som vil bruke alle øyeblikk, utvinne poenget av dem
skal se at det som er poenget, ikke har noe poeng.
Du skal totalbedøves lokalt.
Du skal si til de andre at kjernen i poenget er det
poengløse
Det som ikke engang står stille, er usynlig
men som rører seg og fins.
Det som ikke er deg, og det er heller ikke du.
Viss jeg holder meg skjult
er det ikke ved å gjøre meg innvikla
men åpent, i ei tåke av mange enkle roser.
Jeg beskytter meg med jordnære, kinesiske stikk
men jeg lokker med skjeløyde, urinbitre blikk.
