John Irons
الانجليزية
Gavetid
Jeg lever allernådigst og storslått, og ved årsskiftet er det gavetid,
presanger til Pater O, til Peter Pan, til mamma, til de snille grandonklene
og alle mine venner, vi skal leve evig.
Jeg gir dem evighetsgavene: et villdyrskinn, sterke grønne lianer.
Jeg har temmet litt tid for dem, jeg tenner lys, binder lianene, jeg leser tekstene,
dveler ved første avsnitt, tredje linje, jager bort helveteshundene,
alt som kan plage dem, strør om meg med trylleord og fromme bønner.
Jeg går en sikksakkrute gjennom byen, samler mot, ser på dem med
noe som må ligne gudenes blikk, ømt, tordnende ømt.
Men døden sitter med makten, tilbyr antigaven,
den uakseptable, den som skaper gjeld.
من: Døgndrift
Oslo: Aschehoug, 1998
الإنتاج المسموع: 2007, Skrivekunst-akademiet i Hordaland
Time for presents
I live most graciously and magnificently, and at the turn of the year
it is time for presents - presents to Pater O, to Peter Pan, to mother, to the
kind grand uncles and all my friends, we will live for ever.
I give them the presents of eternity: a wild beast’s pelt, strong green lianas.
I have tamed a little time for them, I light candles, bind the lianas,
I read the texts, pause at the first paragraph, third line, chase off
the hounds of hell, everything that can torment them, scatter magic words
and devout prayers around me.
I take a zigzag route through the town, screw up my courage,
look at them with something that must resemble the look of the gods, gentle,
thunderingly gentle.
But death holds sway, offers the anti-present,
the unacceptable, that which creates debt.