Veronika Kivisilla

الأستونية

Øyvind Rangøy

النرويجية

Paul

Lahe teisel kaldal elas onu Paul.
Teatigi vaid, et ta elas seal, onu Paul,
oma lühikese nime ja pika üksilduse ning igatsusega.

Samamoodi öeldi ka lastele, kes näitasid näpuga ta maja suunas ja küsisid sosinal:
kes elab seal teisel pool lahte?

Paul teadis, et elu on kanarbikust kootud,
sama laialt laiuv, kurbliklilla ning pruun ja maadligi madal.

Ta ei teadnud aga, et igatsuse pikkus ei sõltu nime pikkusest.
Ega kanarbikust. Ega üleüldse millestki.
Võis olla ilmas mehi lühemategi nimede ja pikemate igatsustega.
Võis olla. Aga seda ei öelnud Paulile keegi.

© Veronika Kivisilla
الإنتاج المسموع: Eesti Kirjanduse Teabekeskus [Estonian Literature Centre]

Paul

På den andre sida av vågen budde han Paul.
Dei visste berre det at han budde der, han Paul
med sitt korte namn og si lange einsemd, sin lengt.

Det same sa dei til borna som peika mot hytta og kviskrande spurde:
kven bur der over vågen?

Paul visste at livet er vove av røsslyng,
like breiande, vemodig lilla og brunt og nært jorda.

Men at lengda på lengten ikkje avheng av lengda på namnet, det visste han ikkje.
Eller av lyngen. Eller av noko som helst.
Det kan ha funnest menn med kortare namn i verda, og med lengre lengt.
Det kan det. Men ingen sa det til han Paul.

Omsett av Øyvind Rangøy