Marcel Beyer

الألمانية

Arild Vange

النرويجية

Staub

Und was ist Staub, will ich dich manchmal
fragen, wenn abends jemand einen Augenblick
auf die Terrasse tritt, wenn er die Fußmatte
am Steingeländer ausklopft, mit kurzen Armen
und mit überzeichnetem Gesicht (Staub ist

doch da, und Staub umgibt uns. Ich
höre ihn, den Putz, die Borsten kratzen, und
weiter unten bellt

der Hund), Staub ist nicht Haare, wenn ein
Dachshund wieder still ist, Staub ist nicht
Schuppen toter Haut, wenn jemand seine Läden
mit der Ferse schließen will, ist auch nicht
Trockenlaub und Lehm, wenn sich davon nichts
mehr erkennen läßt. Was ist das, frage ich dich
manchmal, wenn ich die Staubwolke, den Schatten
sehe, über die Wäscheleinen, den Kamin und
dann, noch immer Schatten, über die Antennen
hin. Staub ist im Blauen, Luft, und meine
Frage, Staub in den Himmel, bis es dunkel ist.

© Marcel Beyer
من: Erdkunde. Gedichte
Köln: DuMont Literatur und Kunst Verlag, 2002
الإنتاج المسموع: 2000 M. Mechner, literaturWERKstatt berlin

Støv

Og hva er støv, vil jeg av og til spørre
deg, når noen om kvelden går ut
på terrassen et øyeblikk, når han banker
dørmatten mot steingjerdet, med korte armer
og med skarptegna ansiktstrekk (men støv

fins jo, og støv omgir oss. Jeg
hører den, pussen, børstene skraper, og
lenger nede bjeffer

en hund), støv er ikke hår, når en
dachshund er stille igjen, støv er ikke
tørr avskallet hud, når noen vil lukke
dørlemmene sine med hælen, heller ikke
tørt løv og leire, når ikke noe av det lenger
er til å kjenne igjen. Hva er det, spør jeg deg
av og til, når jeg ser støvskyen, skyggen,
over klessnorene, skorsteinen og
så, fremdeles skygge, bortover antennene.
Det er støv i det blå, luft, og spørsmålet mitt,
støv opp mot himmelen, til mørket faller på.

Oversatt av Arild Vange