John Irons
الانجليزية
Vi har kanskje sovet oss gjennom livet
Vi har kanskje sovet oss gjennom livet
flakket søvngjengeraktig omkring fra kjærlighet til kjærlighet
mumlet oss inn i språkets allmakt
drømt oss mot virkeligheters utkant
glidd ut av døgnet, ut av decenniet.
Kanskje skal vi våkne opp på dødens terskel med asurøyne
med alle somrenes gulloblater i munnen
villig gi oss selv tilbake til jorden i gave
ja, vi vet det med sikkerhet nå: framtiden skal få oss
de umælende fårene og de varmekjære sikadene skal vitne om det og
fra offerestedets høyeste punkt
skal svarttrosten, uten en flekk av synd
synge og synge.
من: Paradiseffekten
Oslo: Aschehoug, 2004
الإنتاج المسموع: 2007, Skrivekunst-akademiet i Hordaland
PERHAPS WE HAVE SLEPT OUR WAY THROUGH LIFE
Perhaps we have slept our way through life
drifted like a sleepwalker from one love to the next
mumbled ourselves into the sovereign power of language
dreamt ourselves to the rim of realities
glided out of the day-cycle, out of the decade.
Perhaps we will awake on the threshold of death with azure eyes
with the gold wafers of all the summers in our mouths
willingly return ourselves as a gift to the earth
yes, now we know for sure: the future will get us
the dumb sheep and the warmth-loving cicadas will bear witness to it and
from the highest point of the place of sacrifice
the blackbird, with not a trace of sin,
will sing and sing.