Fremstøt fra proletariatet

Det kjennes som om jeg har blått blod i årene
jeg tilhører nok aristokratiet, jakter rev og hare
legger land under meg, holder hoff
inntar galleriet og pukker på min rett,
men proletaren Død fotfølger meg
det smeller: et vådeskudd, streifer meg bare
det røde blodet avslører meg, det ytterste laget mitt svir
Og adelskapet står i dobbelt fare
derfor dekker jeg fort til såret,
så lett det har vært å unnslippe
tenker jeg, inntar plassen min igjen
og til tross for at jeg siden bare gir ut små almisser,
skrumper den svære, formuende framtida inn.